Jeg leser med stor bekymring og skuffelse i Protokollen fra møtet i fakultetsstyret ved Det humanistiske fakultet 20.12.2016 at masterprogrammet i arabisk er blitt lagt ned.
Studieplanen for hovedfag i arabisk ble godkjent av Det akademiske kollegium 09.06.88. Siden den tiden har programmet produsert studenter som har spesialisert seg i blant annet forskning om og oversettelse av moderne arabisk litteratur, klassisk arabisk retorikk, islamvitenskap, sosialantropologi, og fredsforskning, og som har arbeidet i forskjellige offentlige og private etater, for eksempel undervisning, utenriksdepartementet, politiet, asylmottaksapparatet og lignende.
Man måtte jo prioritere, men man skulle ha prioritert annerledes
Arabiskstudier har aldri hatt det spesielt lett innenfor høyere utdanning på Vestlandet. Da vi først tok til, forsøkte vi å opprette et samarbeid med Sjøkrigsskolen om språk fra Midtøsten. Det ble det ikke noe av. Da vi noen år senere prøvde å redde et vellykket samarbeid med NHH om et delfag i arabisk, fikk vi høre at man hadde bestemt at det ikke skulle gis undervisning ved NHH i ”perifere språk som arabisk, japansk og russisk.” Faktisk har NHH fortsatt med sitt engasjement i japansk stort sett uavbrutt fra den tiden og til nå. I dag er det den 28 år gamle mastergraden i arabisk ved UiB som blir offer for slike trangsynte tanker.
Vi vender nå tilbake til tidene da kun de vanligste europeiske språkfagene fikk utvikle seg fullt ut. Jeg må selvfølgelig ta min del av ansvaret for at programmet i arabisk ikke har vært helt plettfritt gjennom årene. Dessuten har det ikke vært lett å finne og beholde en kvalifisert person i professorstillingen siden jeg ble pensjonert. Men etter den siste utlysningen, som fakultetet i sin visdom trakk tilbake rett før vi skulle få de sakkyndiges vurdering, var det tydeligvis kvalifiserte søkere.
Jeg må selvfølgelig ta min del av ansvaret for at programmet i arabisk ikke har vært helt plettfritt gjennom årene
Man måtte jo prioritere, men man skulle ha prioritert annerledes. Nå har vi igjen de samme prioriteringene i språk som mindre universiteter og høgskoler har. Arabisk ved UiB har i mer enn 30 år vært en del av et godt utviklet miljø dedikert til midtøstenstudier. Ingen andre ikke-europeiske språk som er såpass viktig i dag som arabisk kan oppnå en slik situasjon her i overskuelig fremtid. Når mastergraden er borte, forsvinner en viktig del av Midtøsten-miljøet. Mastergraden i arabisk var garantist for den språklige kompetanse som er nødvendig for seriøs forskning i området. Hvis professoratet i arabisk samtidig blir borte – av økonomiske grunner, det vil si for å støtte andre fag – blir situasjonen enda dårligere. Professoratet var resultatet av et mangeårig og unikt samarbeid mellom hovedsakelig sosialantropologi og historie. Det kommer ikke tilbake med det samme.
Arabisk ved UiB har i mer enn 30 år vært en del av et godt utviklet miljø dedikert til midtøstenstudier
Beholder vi professorstillingen, kan vi i alle fall fortsette å arbeide med doktorgradsstudenter og postdoktorstipendiater slik som vi har gjort opp til nå. Vi må alle gjøre vårt beste for å sikre at professoratet i arabisk ikke forsvinner.
