Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang.
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se På Høydens debattregler her. God debatt!
Arbeidstilsynet har ikke gjort en riktig helhetsvurdering når de behandlet tvisten ved Institutt for biologi, mener UiBs Personal - og organisasjonsavdeling. Nå går klagen enda en runde.
I juni mottok Arbeidstilsynet UiB og arbeidstakerorganisasjonenes søknad om bistand. Selv klarte ikke partene å bli enige om hvordan medlemmene av vaktlaget på Institutt for biologi skal kompenseres når de har hjemmevakt.
Ba Arbeidstilsynet om hjelp
Seniorrådgiver Asbjørn Braanaas i Arbeidstilsynet behandler saken hvor UiB og arbeidstakerorganisasjonene har bedt om hjelp til å fastsette omregningsfaktoren for hjemmevaktene.
Arbeidstilsynet la i den første vurderingen av saken særlig vekt på hvor belastende det er å ha hjemmevakt, hvor langt unna arbeidsstedet man kan bevege seg, og hvor ofte vakthaver må rykke ut.
I vurderingen bemerker Arbeidstilsynet likevel at stresset vil «være mindre enn i bransjer med beredskapsvakter der det dreier seg om eksempelvis ulykker med personskade, rus eller kriminalitet».
Arbeidstilsynet ga UiB medhold
På bakgrunn av dette var Arbeidstilsynets første slutning at lovens hovedregel ville være «åpenbart urimelig» i Institutt for biologis tilfelle.
– Vi mente belastningen med å ha vakt utenom arbeidsstedet var såpass liten, sier Asbjørn Braanaas.
Vaktlaget på institutt for biologi har en utrykningstid på én time, noe Arbeidstilsynet vurderer som «relativt romslig». De sier også at den samlede vaktbelastningen er beskjeden, til tross for at det å ha ansvar for verdier og dyrevelferd kan oppleves som stressende.
Opphevet sitt eget vedtak
Men det var før Parat og de andre arbeidstakerorganisasjonene klagde på Arbeidstilsynets vedtak.
I klagen sier Parats advokat at Arbeidstilsynet ikke har lagt riktige fakta til grunn når de behandlet klagen.
Arbeidsgiver UiBs anslag er 6-8 utrykninger hvert år. Loggen viser at det i perioden 1. januar til 1. september var det 35 alarmer hvorav 17 med utrykning. Omregnet til et helt kalenderår vil dette utgjøre om lag 26 utrykninger.
Arbeidstilsynet tok arbeidstakerorganisasjonenes klage til følge, og opphevet sitt eget vedtak. Å følge lovens hovedregel var likevel ikke «åpenbart urimelig».
Klaget igjen
UiB ønsket ikke å ta Arbeidstilsynets nye vedtak til følge. Den 20. desember ble vedtaket påklaget.
– UiB klager på omgjøringen av vedtaket, fordi vi mener at Arbeidstilsynet ikke har gjort en riktig helhetsvurdering, sier Jan Frode Knarvik.
– Vi mener arbeidstakerorganisasjonene har lagt riktige tall til grunn for klagen. Men vi mener det endrede tallet på utrykninger ikke er tilstrekkelig til å endre opprinnelig fastsatt faktor på 1/8, sier seniorrådgiver Jan Frode Knarvik ved Personal- og organisasjonsavdelingen.
Han sier faktorer som utrykningstid, antall utrykninger, bevegelsesfrihet under vakten og hvor lenge de som rykker ut må jobbe ved hver utrykning også må tas med i beregningen.
– Legger vi alle faktorene til grunn, mener vi det er åpenbart urimelig med en omregningsfaktor på 1/5, sier Jan Frode Knarvik.
– Kommer dere til å rette dere etter Arbeidstilsynets vedtak, eller vil dere klage videre dersom dere ikke får medhold?
– Vi må bare vente og se på den neste avgjørelsen fra Arbeidstilsynet.
Parat vil ikke kommentere
Hovedtillitsvalgt i Parat, Randi Heimvik, har blitt informert om at På Høyden skriver om saken. Hun har også fått oversendt spørsmål vedrørende saken. I en epost til På Høyden skriver hun at «Parat vil ikke gi kommentar til saker som er under behandling i forhandlingsutvalget».