Salinitet, oksygenmetning, temperatur, lysstyrke. Alt må være riktig for at fiskene og dyrene i forsøksdyrlaboratoriet til Institutt for biologi skal ha det bra.
Heikki Savolainen er overingeniør ved Institutt for biologi. Denne uka har han vakt, og bærer telefonen på seg døgnet rundt. Telefonen er koblet til datamaskinen som overvåker både fisketanker og ultrafrysere.
– I fryserne ligger det prøver som er helt sentrale i flere doktorgradsarbeider. Blir de borte, kan det bety store forsinkelser eller i verste fall at hele arbeidet går i dass, sier Heikki Savolainen.
Redder fisk og forskningsdata
En fryser som ryker. En sjøvannspumpe som slutter å virke. På institutt for biologi kan det få fatale konsekvenser. Institutt for biologi har et godkjent forsøksdyrlaboratorium, og det betyr at noen må ha vakt hele døgnet, hele året. Vaktene har flere ganget rykket ut på en alarm og reddet både fisk og verdifulle forskningsdata.
– Denne uka har det ikke vært noen utrykninger. I ekstreme tilfeller har det vært tre utrykninger i uka, sier Heikki Savolainen.
Når alarmen går, uansett tid på døgnet, må vakten være på plass på Instituttet innen én time.
– Siden vi har en forsøksdyravdeling er vi pålagt å ha beredskapsvakt også utenom ordinær arbeidstid. Vi har også kjøle- og frysetekniske innretninger der vi lagrer verdifullt vitenskapelig materiale. Det viktigste hensynet er likevel at forsøksdyr ikke skal lide dersom noe skjer på avdelingen, sier Frank Midtøy, overingeniør ved Institutt for biologi og leder av vaktlaget.
Ba Arbeidstilsynet om hjelp
Arbeidsmiljøloven sier at som hovedregel skal minst 1/5 av beredskapsvakten utenfor arbeidsstedet regnes som arbeidstid. Det betyr at vanlig aktiv arbeidstid og 1/5 av hjemmevakten skal legges sammen, og ikke overstige lovens grenser for ukentlig alminnelig arbeidstid.
En annen omregningsfaktor enn 1/5 kan brukes, dersom partene er enige om det, eller dersom 1/5 er en åpenbart urimelig omregningsfaktor.
Dette er kjernen i konflikten ved Institutt for biologi. UiB mener det er åpenbart urimelig at 1/5-formelen skal brukes. Arbeidstakerorganisasjonene deler ikke dette synet. Saken var først oppe til diskusjon i Forhandlingsutvalget i UiB. Etter at partene ikke kom til enighet her, ba de Arbeidstilsynet fastsette en ny omregningsfaktor.
I juni mottok Arbeidstilsynet UiB og arbeidstakerorganisasjonenes søknad om bistand til å fastsette riktig kompensasjon for vaktlaget.
Arbeidstilsynet la i vurderingen av saken særlig vekt på hvor belastende det er å ha hjemmevakt, hvor ofte den som har vakt må rykke ut, og hvor langt unna arbeidsstedet den som har vakt kan bevege seg.
Må legge opp familielivet etter vaktplanen
Etter en vurdering konkluderte Arbeidstilsynet med at det var «åpenbart urimelig» at lovens hovedregel skulle bli anvendt, og bestemte at 1/8 skulle være gjeldende.
Det er ikke Heikki Savolainen helt enig i.
– Når vi ser på ansvaret vi har her på instituttet, er en kompensasjon på 1/8 litt i underkant, sier han.
I løpet av januar skal vaktlaget styrkes slik at vaktene fordeles på åtte personer. Det betyr at han vil ha vakt hver åttende uke, i stedet for hver femte uke, slik det har vært nå.
– Når jeg har vaktuke må vi legge opp familielivet etter det. Vi har bare én bil, og jeg har to små barn. Jeg kan ikke rykke ut midt på natta og la dem være igjen alene. Kona mi kan heller ikke reise langt fra hjemmet på ettermiddagen, i tilfelle hun må hjem for å overta hvis jeg må rykke ut. Dermed blir det litt som om hele familien har vakt, sier Heikki Savolainen.
«Feil i vedtakets faktiske grunnlag»
Parat og de øvrige arbeidstakerorganisasjonene var ikke enige. Arbeidstilsynets vedtak ble påklaget 27. september. I klagen sier Parats advokat at Arbeidstilsynet ikke har lagt riktige fakta til grunn når de behandlet klagen. Parat argumenterer med at vaktlaget i realiteten er mindre og at utrykningene er flere enn det som Arbeidstilsynet har lagt til grunn.
Parat la også ved en logg som viste at alarmen ikke hadde gått 6-8 ganger utenom ordinær arbeidstid i løpet av et år, slik UiB hadde anslått i sine beregninger. Loggen viste at tallet mer trolig ville være på 26 alarmer med utrykning per år.
Da Arbeidstilsynet behandlet klagen, ga de Parat medhold, og opphevet sitt eget vedtak. Å følge hovedregelen var likevel ikke «åpenbart urimelig».
Uenigheten slutter ikke her. Den 20. desember klaget UiB igjen på Arbeidstilsynets omgjøring av vedtaket. Her ber UiB om at Arbeidstilsynet må oppheve omgjøringen av det første vedtaket, og at det er 1/8 som er rimelig kompensasjon.
Utfallet av denne klagerunden er per i dag ikke klart.
