Ungarn gikk fra nyttår over til å bli et langt mindre demokratisk styresett, hvis det i det hele tatt fremdeles kan kalles et demokrati. Fra 1. januar trådte nemlig den nye grunnloven i kraft, og den har gjort at tidligere uavhengige institusjoner som rettsvesen, mediene og sentralbanken i praksis styres av byråkrater som er lojale til regjeringen.
Blant bestemmelsene er nye medielover som sier at det skal opprettes et nytt medieråd som består av håndplukkede folk fra regjeringen. Ifølge Aftenposten har rådet makt til å vurdere om mediene respekterer en vag lov om balanse i dekningen. Hvis de kommer til at de ikke gjør det, kan mediebedriftene bli stengt ved hjelp av bøter som de ikke har råd til å betale.
Og regjeringspartiet er det høyreorienterte Fidesz, som nå har lagt til rette for at det vil beholde makten selv om partiet skulle komme til å tape fremtidige valg.
Overraskende resultat
Ca 130 forskere fra 16 europeiske land har i fem år undersøkt om det finnes noe som man kan kalle en felles offentlig sfære i Europa. Prosjektet Eurosphere ledes av førsteamanuensis Hakan Gurcan Sicakkan ved Institutt for sammenliknende politikk ved UiB.
Et av fokusområdene har vært de europeiske mediene, og i grove trekk fant forskerne at representanter for eliten slipper lettere til i mediene enn den jevne borger i alle EU-land som ble undersøkt. Men samtidig slipper enkeltindividet til i spaltene og nyhetssendingene på riksdekkende TV. Unntaket er for de østeuropeiske landene som forskerne undersøkte, nemlig Tsjekkia, Ungarn, Bulgaria og Tyrkia.
Her fant forskerne at privatpersoner sjelden eller aldri kom til orde i nyhetene. Det var bare eliten som meldte sitt budskap til folket.
At dette også skulle gjelde for Ungarn overrasket forskerne.
– Situasjonen i Ungarn var ikke forventet basert på demokratiets førkrigshistorie og vår kunnskap om Ungarns overgangsprosess til demokrati, sier Sicakkan.
Forundret over Ungarn
Forskerne samlet inn dataene i 2008, da det ungarske sosialististpartiet MSZP var i regjeringsposisjon. Dette partiet hadde også en klar nasjonalistisk tone i sin politiske retorikk og praksis.
Innsamlingen skjedde om lag fire år før den nye grunnloven ble banket igjennom. Eurosphere-ledelsen så på resultatene fra Ungarn med undring. Tallmaterialet var rett og slett så avvikende i forhold til resten av Europa at Hakan G. Sicakkan trodde det hadde skjedd en systematisk feil i datainnsamlingsprosessen. Hvis det var tilfelle skulle forskerne ekskludere Ungarn fra den sammenliknende medieanalysen.
– Dette var ikke et forventet resultat for Ungarn. Vi så også at mediediskursene i østeuropeiske land var mer nasjonalistiske enn i vesteuropeiske land. I Ungarn og Tyrkia var det i tillegg en autoritær bismak. Det som var overraskende var en kombinasjon av manglende borgerstemme og en del autoritære holdninger som ble gjenspeilet i nyhetsmedia, sier Sicakkan.
Men for den ungarske partneren i forskningsprosjektet, professor András Bòzoki ved Central European University i Budapest, var resultatene som ventet. Han deltok i forhandlinger på opposisjonens side da Ungarn sist gikk mot demokrati og har vært kulturminister en periode.
– Bòzoki visste hvilke endringer som lå like under overflaten i Ungarn. Media var i ferd med å bli tatt over av av en ny ideologi, forteller Sicakkan.
Artikkelen fortsetter under bildetUngarske opposisjonelle protesterte mot statsminister Viktor Orban i Budapest 23. desember 2011. Tidligere samme dag hadde politiet arrestert flere opposisjonspolitikere under en protest mot regjeringens politikk utenfor parlamentet. (Foto: Bela Szandelszky/AP/Scanpix)
Utfordrer Habermas
Men også for media i resten av Europa kommer borgerne mindre til uttrykk enn sentrale teorier i samfunnsvitenskapen forutsetter.
Den tyske filosofen og sosiologen Jürgen Habermas regnes gjerne som den offentlige sfæres fremste teoretiker. Ifølge Habermas er den offentlige sfæren et fritt ytrings- og handlingsrom hvor alle individer, grupper og institusjoner kan delta uten hinder, og uten at makthaverne kan holde dem ansvarlige for deres avgjørelser og handlinger. Det er også et meningsutvekslings- og deliberasjonsrom som alle borgere kan følge med på – det vil si at den offentlige sfæren er rett foran deg og tilgjengelig til enhver tid, altså et felles rom for alle.
Oppsummert har Habermas sagt at det er bare mediesfæren som har disse egenskapene, noe som gjorde at den empiriske offentlighetsforskningen har fokusert primært på mediesfæren; Det som kommer på trykk i avisene eller vises i nyhetssendingene på TV er lik meningsmangfoldet i den virkelige verden. For i media kan både eliten og enkeltindividet slippe til.
Men medieforskningen i Eurosphere utfordrer denne antakelsen. Her har forskere analysert i alt 48 aviser og 32 TV kanaler fra 16 ulike europeiske land. De har spesielt undersøkt hvilke grupper media plukker ut som intervjuobjekter til nyhetssakene – kort og godt; hvem slipper til? De har også undersøkt både journalistenes og intervjuobjektenes meninger om en rekke politiske saker gjenspeiles i mediene.
Resultatene viser at avisene i enkelte land er dominert av representanter fra eliten. Den jevne borger sliper sjeldnere til.
– Resultatene våre støtter flere tidligere funn om at Habermas grunnleggende antakelse om at den offentlige sfæren er inkluderende, ikke stemmer. Det er elitene som slipper mer til i mediesfæren, ikke enkeltindividet, sier Sicakkan.
Ungarn som fenomen
Den institusjonelle eliten, som lettest har tilgang til mediene, er lederne i den politiske eliten og lederne i det institusjonelle sivilsamfunnslivet. Eurospheres sammenlikninger av individuelle borgernes meninger og sivilsamfunnsledernes meninger om en rekke saker viser at det er klare forskjeller mellom disse. Derfor slipper enkeltindivider i mediesfæren heller ikke gjennom sivilsamfunnsorganisasjoner.
– Dette er et av våre hovedfunn, ja. Men vi finner forskjeller, særlig mellom de gamle og nye medlemslandene. Media i de gamle medlemslandene har større representasjon av borgere og de siterer oftere deres uttalelser, sammenliknet med de nye medlemslandene, sier Sicakkan.
Med nye land mener han eksempelvis Tsjekkia og Ungarn, som ble medlem i EU under den siste utvidelsen 1. mai 2004, og det nyeste – Bulgaria – som ble medlem i 2007.
Også hva som diskuteres er noe forskjellig mellom de gamle og de nye EU-landene. Mens de gamle er mest interessert i tema som rettigheter og hjemlige forhold, pengeenheten euro, EU-medlemskap og EUs immigrasjonspolitikk, er de nye landene mer fokusert europeisk identititet, helsevesen, renovasjon og lover i tilknytning til natur og strømsparing.
Så finnes det en felles europeisk offentlig sfære?
Forskerne i Eurosphere trekker frem at til tross for at mange aktører konkluderer med at en slik felles offentlighet ikke finnes, blant annet fordi det mangler et trans-europeisk media som kan krysse språkbarrierene, så er mange tema debattert over hele Europa. Mange diskusjoner og viktige politiske debatter foregår på tvers av nasjonsgrensene, inkludert i media.
