Fremsnakker Marine City under Arendalsuka

Ti prosent av klodens overflate er dyrkbar jord - og tallet minsker i takt med klimaendringene. Samtidig er mer enn 70 prosent hav. Det er estimert at det finnes noe sånt som ti ganger mer fisk i verdenshavene enn tidligere antatt. 

Vil fremsnakke Marine City
Disse enkle tallene er grunnlaget for UiBs storsatsing på Marine City Bergen - forsøket på å profilere og bygge Universitetet i Bergen som ett av de fremste forskningssentra i verden innenfor havrom og marine ressurser. 

Hvordan mette en fremtidig befolkning på ni milliarder mennesker? Havrommet er ett svar, samtidig som det reiser etiske utfordringer hvis man begynner å se på havene som en hvilken som helst grønnsaksåker eller fjøs. 

Idag, torsdag, er det frokostmøte under Arendalsuka med blant andre Klima- og energiminister Vidar Helgesen og Rederiforbundet, som skal diskutere potensialet i havrommet. 

I ettermiddag stiller imidlertid UiB som arrangør for «De nye havressursene» - et UiB-bidrag til hva vi skal leve av post-oljealder. Blant andre rektor Dag Rune Olsen og prodekan Jarl Giske vil utnytte Arendalsukas samling av makttopper til å fremsnakke universitetets marine klynge. Stortingspolitikerne Else-May Botten (næringspolitisk talsperson Arbeiderpartiet) og Frank Bakke-Jensen (fiskeripolitisk talsperson Høyre) deltar i panelet. 

Professor Rolf Birger Pedersen styrer en mini-ROV undervannsbåt rundt i Pollen i Arendal sentrum, steamet live på video opp til UIB-standen.

Ny viten - enorme muligheter
Innovasjoner i utnyttelsen av havrommet og marine ressurser, fordrer at vi vet hva som finnes der. Langs den midtatlantiske ryggen er det de siste årene kartlagt en rekke geotermiske «skorsteiner» - bitte små vulkaner, eller varme piper, på havbunnen. 
Disse er interessante for såvidt forskjellige vitenskapelige disipliner som mineralogi, biologi og farmakologi. Det mineralrike vannet på over 300 grader som kontinuerlig strømmer ut av de varme pipene, tiltrekker seg et biomangfold som fascinerer forskerne. Enzymer som klarer seg under disse ekstreme temperatur- og trykkforholdene er interessante for utviklingen av nye legemidler. Blant annet.