– Arendalsuka er blitt den desidert viktigste møteplassen mellom politikk, akademia, organisasjonsliv og næringsliv. Det ville være en grov unnlatelsessynd om UiB ikke prioriterte Arendalsuka høgt.
Det skriver Rune Indrøy i en epost til På Høyden. Han er myndighetskontakt ved UiB, men for tiden jobber han deltid fra USA. Før han reiste var det Indrøy som samordnet mye av UiBs aktivitet under Arendalsuka.
38 på reise
Arendalsuka. Denne uken i august der tilsynelatende alt og alle er i Arendal. Elitens mingleplass og en salgsplass for PR-bransjen, har VG kalt arrangementet. Totalt 556 aktører var med i år, og akademia alene stod bak hundre arrangement.
I vår skrev På Høyden at UiB skulle sjudoble den økonomiske summen som ble brukt på Arendalsuka sammenlignet med i fjor. 300 000 skulle brukes på leie av stand, møtelokaler og lignende.
Nå har På Høyden bedt om innsyn i utgifter til Arendalsuka, deriblant reiseregninger for dem som reiste til Sørlandet disse augustdagene.
Totalt 38 personer reiste til Arendal, noen var der en dag, noen hele uken. Totalt kommer reiseutgiftene på vel 160 000 kroner. Sju personer har fremdeles ikke levert reiseregning, de som har levert har stort sett levert en regning på mellom 3000 og 8000 kroner.
Videre brukte UiB 150 000 på å leie Statsraad Lehmkuhl, 219 000 kroner på overnatting, blant annet leie for et hus, og om lag 100 000 på ymse profilering, som annonsering i lokalpressen i Arendal, bevertning og ymse trykksaker. Det medisinske fakultetet brukte vel 31 000 kroner på å få laget en modell av et menneske, i form av treklosser.
Totalt nærmer sluttsummen seg 700 000 kroner. Vel anvendte penger, mener universitetsdirektør Kjell Bernstrøm.
Helsecampus
– Budsjettet vårt er på fem milliarder. Så pengene som er brukt på Arendalsuka er bare en liten del av det. UiB deltar på mange hundre seminar i løpet av et år, dette er bare ett av mange, sier Bernstrøm.
– Hva konkret får man igjen for å være i Arendal disse dagene?
– Vi blir synlig som institusjon, bygger nettverk og får inspirasjon. En av de mer nyttige tingene jeg selv deltok på, var en debatt om hvordan staten tenker om campus-utvikling, sier Bernstrøm.
– Men konkret?
– Vi har fått budskapet om helsecampus bredt ut. Nå har vi fått godkjenning av byggetrinn en og to, og arbeider med trinn tre.
Ikke verdensmesterskap
– Arendalsuka har blitt et sted der «alle» alle møtes, sier Jon Håkon Øen.
Han er myndighetskontakt og ansatt ved Universitetsdirektørens kontor.
– Må man være i Arendal i august?
– Det må man. Hva konkret man får ut av det er vanskelig å si. Det handler om både profilering, samtaler og kommunikasjonsarbeid. Dette er langsiktig arbeid, sier Øen.
I år fikk UiOs hele 32 arrangement stor oppmerksomhet. UiO-rektor Svein Stølen har selv skrevet om hvorfor universitetet deltok, og diskuterer hvordan man kan bruke Arendalsuka på en best mulig måte: «Er det fare for at universitetene blir litt vel blanke i pelsen på en slik arena? Det er en viktig balansegang og handler om hvordan vi røkter vårt omdømme og ivaretar vårt ansvar som uavhengig røst», skrev han i Khrono i august.
– Arendalsuka skal ikke være et verdensmesterskap i å ha flest mulig arrangement, og jeg mener man kan ha en diskusjon om hvor mange arrangement man skal stå bak, sier Øen.
Han kaller Arendalsuka et demokratimessig fantastisk arrangement.
– Det er en møteplass, også for aktører som vanligvis ikke pleier å få kontakt med toppolitikere. Det er godt besøkt – men det har også blitt veldig stort.
