I juni måned, med over 20 grader i skyggen og et blikkstille vann, er det ikke vanskelig å tenke seg at Jølster for lenge, lenge siden var det tettest befolkede jordbruksområdet i fylket. Allerede i steinalderen slo folk seg ned langs de slakke skråningene ned mot vannet. Og de ble værende.
– Det er rimelig stedfaste huskonstruksjoner vi har spor etter.
Trond Linde står i bunnen av en av dyp utgravingssjakt. Gjennom jordlagene har gruppen av arkeologer avdekket dyrkingslag tilbake flere tusen år.
Utgravinger langs ny E39
Syv arkeologer jobber her i dag. Denne uken tok regjeringen beslutningen om siste del av trasévalget for nye stamveiforbindelsen gjennom Vestlandet. Valget falt på den indre linjen - gjennom Jølster og videre til Stryn. Regjeringens beslutning delte fylket, politisk. Men på Skei er lokalbefolkningen fornøyd. Delene av veien langs det vakre Jølstervannet som fremdeles ikke har gul midtstripe, skal bli ordentlig europavei. Samtidig er det påvist kulturminner fra før-reformatorisk tid, som er automatisk fredede.
Seksjon for ytre kulturminner ved UiB jobber med å kartlegge hva som finnes av gamle bosetningsspor i de fossile åkrene, før anleggsmaskinene kommer og legger alt i grus for godt.
Pilspissen i høystakken
De eldste gårdene har ligget på samme flekken siden vikingtiden, kanskje enda tidligere. Livsgrunnlaget var februk, jakt, korn og tilgang til proteinrik fisk i form av fjellørret fra Jølstravatnet.
Men når kom de aller første steinaldermenneskene opp fra kysten, til området rundt vannet? Plasseringen av de 24 arkeologiske feltene langs E39 er basert på beste gjetning og tidligere avdekkede funn. Store funn kan selvfølgelig også ligge helt andre steder. Foreløpig er det ikke funnet én, eneste gjenstand fra eldre, jaktbasert steinalder. Men de finnes nok, tror Linde. Men det blir som den berømmelige nåla i høystakken.
– Vi kan bomme med noen meter.
Gjenstander kan like godt ligge i innmark, som i utmark. Jordbruk, jakt og fiske var tett sammenvevde aktiviteter for de første bøndene.
Kulturminner versus utbygging
Veiing av hensynet til offentlige tiltak som veiutbygging, og utgraving og kulturminnevern, er en evig kime til konflikt. Arkeologene undersøker påviste funn. Avdekker utgravingene ytterligere, viktige funn, seirer hensynet til forskningen og kulturminne, forsinkelser eller ei.
– Vi kan ikke ignorere funn, sier feltlederen.
Samtidig er arkeologene under et stramt tidsskjema om å bli ferdig til 8. august. Innleide gravemaskiner og førere koster penger, og den grøvste flateavdekkingen gjøres i én omgang på alle de 24 feltene. Det får noen lokale til å lure på hva som skjer, når de ikke ser noe til arkeologer i åkeren ved gården sin.
– Det har med logistikken å gjøre.
Informasjon til lokale grunneiere og andre parter er viktig.
Tilløp til storhet
Det er avdekket bosetningsspor ganske så tett langs den 11 kilometer lange traseen arkeologene jobber på. Det tyder på at det kan ha vært forholdsvis mange gårder og hushold ved Jølstravatnet. Overskudd fra jorden og fisket kan ha gitt Jølster et økonomisk overskudd. Jølster i historiske kilder begynner gjerne med Audun Hugleiksson. Baronen gjorde på slutten av 1200-tallet lynkarriere som kongssendemann for Magnus Lagabøter, og fikk reise et slott i stein ved bygda Ålhus ved Jølstravatnet. Men det endte ille for Audun, som endte sitt liv i en galge på Nordnes i Bergen. Jølster ble aldri viktigere enn det hadde vært under Norgesveldet.
Før skrevne kilder vet vi lite om Jølster. Det er kun gjort én tidligere undersøkelse. Arkeologer fant spor av et 40 meter langhus fra folkevandringstiden - kun 200 meter fra Auduns slott. Det tyder på en viss befolkningskonsentrasjon, organisasjon og hierarki i det førhistoriske lokalsamfunnet.
Jordbruket sletter spor
Ned gjennom kulturlagene er det funnet spor vetter jordbruk helt tilbake til sen steinalder, og fremover gjennom bronse- og jernalder. Det er stolpehull, ildsteder, kokegroper og større steinpakninger som kan være graver. Det er mange bosetningsspor, men få gjenstander. Årsaken er antakelig at jorden har blitt endevendt utallige ganger gjennom hundrevis av år med jordbruk på de samme åkerlappene.
Ved Helgheim, ikke langt fra kirken, er det mange stolpehull, ildsteder og kokegroper. Det kan tyde på at Helgheim i en periode var det sentrale stedet i Jølster. Stolpehullene er datert tilbake til før-romersk jernalder.
Tidlig religion knyttet til vannet
I det hele tatt har vannet tilsynelatende spilt en rolle utover det prosaiske og praktiske. Gravplassene lå nede ved vannkanten. Det er særlig forekomstene og konsentrasjonen av store kokegroper ved strandkanten som forteller forskerne at det her antakelig har vært rituelle aktiviteter. Det er funnet vikingperler og rester etter branngraver. Det største funnet ble i sin tid gjort ved gården Sanddal, på sørsiden av vannet. Ti røyser, med smykker og verktøy til å berge de døde over til det hinsidige.
Men, det er bare unntaket at gjenstander forblir uoppdaget helt fram til i dag.
Jordens historiebok
Dateringene blir gjort gjennom pollenanalyser, og C14-radiologiske undersøkelser. Arkeologene analyserer lagene av tid gjennom flateavdekkinger i åkrene. Planteorganiske analyser og jordmorfologi kan fortelle mye om hvilke type jordbruk som proto-jølstringene drev. Tidligere var arkeologien svært gjenstadsfokusert. I dag handler det mer om strukturer. Forskerne drar tilbake i tid gjennom flateavdekkingene. De ser etter tegn som kan fortelle noe om brudd og kontinuitet i lange tidsintervaller, fra neolittisk tid til middelalderen.
Prosjektet ved Jøstervannet skal vare fram til 8. august.
