– Vikingene brukte også hamp til å lage tekstiler. Men på Vestlandet brukte de i all hovedsak lin til klær, sier Bodil Holst.
Hun er professor i nanofysikk ved UiB. Sammen med tekstilkonservator Hana Lukešová har hun studert materialene i tekstiler funnet i gamle vikinggraver.
De har skrevet en atikkel om funnene, publisert i i Journal of Archeological Science.
Vikingene var vevere
Rester av klærne er funnet i ulike graver, hvor de fleste er fra 900-tallet. Det var arkeolog Søren Diinhoff og hans team som gravde ut nyeste funn fra Spurkeland i Lindås kommune som inneholder rester av undertøy, opplyser tekstilkonservator Hana Lukešová. Ellers er det gravene funnet i Rogaland, Sogn og Fjordane og Hordaland som var et utgangspunkt for undersøkelsen.
I vikinggravene ble det ofte funnet vevlodd. Det forteller om at vikingene kunne veve linstoffet selv.
Lukešová og Holst har studert fragmenter fra over hundre ulike gjenstander, hentet fra 45 ulike graver.
– Skal man skille mellom ulike plantefibre, må man gjøre en grundig analyse, sier Holst.
Studerte fibrene med mikroskop
At plantefibrene ofte har gått i oppløsning, gjør arbeidet vanskelig.
Plaggene som vikingene hadde tettest inntil kroppen, altså undertøyet, ble ikke så godt bevart. Bedre gikk det med klærne de hadde ytterst. Her bar de klær av ull, et materiale som i større grad har tålt årene under jorden.
Som professor i nanofysikk ved UiB har Bodil Holst et polarisasjonsmikroskop. Dette har de fått bruk for i undersøkelsen av plantefibre. Ved hjelp av dette har de identifisert retningen av cellulosekjedene i plantefibrene. De har krystallstruktur og er derfor siktbare med polarisert lys, forteller hun.
– De tekstilprøvene vi har undersøkt er ørsmå, nesten som støvkorn.
Blått undertøy
Plantefibrene som var i bruk i Skandinavia i den sene jernalderen og vikingetiden var lin, hamp og nesle. Jute, bambus rami og bomull var ennå ikke kommet i bruk i Skandinavia. Noen hadde silke. Men silke var en kostbar importvare, som gjerne ble kuttet i små strimler og brukt som pynt.
– Hvilke farger hadde vikingene på undertøyet?
– Noe av linen vi så på var farget blå. Det ble påvist stoffet indigotin. Vikingene kunne bruke vaid, som farget linen blå. Det er teoretisk mulig at tekstilene ble laget og farget her, sier Lukešová.
Gravene hvor funnene er hentet fra, var gravsteder for de mektige og rike. Hva allmuen hadde under stakken, vet man derfor ikke.
Fragmentene de har studert er veldig små. Men med professor Bodil Holsts mikroskop og konservator Hana Lukešovás tekstilkunnskaper, kan vi nå med sikkerhet si hvilket materiale vikingenes undertøy var laget av. Foto: Ida Bergstrøm
Ingen kulturminner har gått tapt i forskningen
Holst og Lukešová er veldig glade for den økonomiske støtten til open access-publisering som de fikk av Universitetsmuseets direktør Henrik von Achen og Camilla Celine Nordby, leder av konserveringsseksjonen.
– På Universitetsmuseet har vi et fantastisk materiale fra alle tider og fra hele verden. Det har et stort forskingspotensialet som i større grad skulle brukes, sier Lukešová.
Lukešová og Holst er også takknemlige for å få lov til å kunne arbeide med materialet fra Universitetsmuseet.
– Metoden er skånsom, og ingen kulturminner har gått tapt i arbeidet med å finne ut hva vikingene hadde i klesskapet, sier Holst.
Klær forteller om vikingenes liv
Klærne forteller ikke bare noe om vikingenes dagligliv. Det forteller også noe om hva de dyrket, hva de importerte, hvem de handlet med.
– Det vi håper nå, er at alle museer med lignende samlinger skal gjøre den samme undersøkelsen. Slik blir vi kanskje litt klokere på hva vikingene hadde i klesskapet. Samtidig kan dette bli en del av en større undersøkelse, som kartlegger vikingenes ressursbruk, sier Holst.
