Arkeologi-nestor Anders Hagen hedret med seminar
Anders Hagen, som var professor i nordisk arkeologi ved Universitetet i Bergen fra 1961 til 1988, ble mandag 14. mai, dagen før sin 80-årsdag, hedret med et seminar på Bergen museum. Omkring 70 tidligere studenter, kolleger og venner fra fjern og nær var møtt fram for å hylle sin læremester og inspirator.
Hagen har preget norsk arkeologi i en mannsalder, som den ledende forsker i faget, som innflytelsesrik utformer og organisator av pensum og undervisning og som formidler: Ingen nålevende norsk arkeolog har skrevet så mye for det brede publikum; bøkene hans har kommet i et samlet opplag på omkring hundre tusen eksemplarer.
– Miljøbygger
En av de som har fått sin utdannelse under Hagens kateter og i feltarbeid sammen med nestoren, er Arne B. Johansen, som nå er professor ved Vitenskapsmuseet, NTNU. Han framhevet Hagens enestående evne til å bygge opp gode og samarbeidende arkeologimiljøer:
– Jeg tror noe av nøkkelen til hans suksess også på dette området er hans generøsitet, han gleder seg over at andre – ikke minst nære medarbeidere – lykkes i sin virksomhet. En slik romslighet er dessverre ikke så helt vanlig i de akademiske sirkler; ofte opplever vi at skadefryden står sterkt hos mange når det går dårlig med en kollega, sa Johansen.
Uformell og inspirerende
Professor Svein Indrelid ved Bergen Museum/ Universitetet i Bergen sa det hadde vært et privilegium å få sin utdannelse under Hagen, og førstelektor Else Kleppe ved samme institusjon la vekt på hvor velsignet uformelt det var å studere arkeologi i Bergen sammenlignet med eksempelvis København hvor hun i sin tid begynte sin arkeologiske utdannelse: I Bergen fikk de nye studentene fra første stund delta i diskusjoner med professorene; i København måtte man ha studert i flere år før slikt kunne komme på tale.
Dr. Joel Boaz, Riksantikvaren, la vekt på Hagens kapasitet som formidler og hans evne til landskapsforståelse, eksempelvis i publikasjonen «Fra innlandets steinalder – Hedmark Fylke»:
– Ved å kombinere sin fargerike forståelse av natur- og kulturlandskapet med sine arkeologiske data, makter han å gi et nyansert innblikk i Hedmarks historie, som er påfallende tatt i betraktning det sparsomme materialet som var kjent fra steinalderen på denne tiden.
Hein Bjartmann Bjerck, førsteamanuensis ved Vitenskapsmuseet, NTNU, formulerte sin hyllest slik:
– Hagen lærte oss å tørste etter å fylle hull, forfølge tråder, knytte sammen og stramme opp – og vi forespeilte oss et dekkende teppe av fortidskunnskap over landet og lengre? Takk for mangfoldet av nye data og analysemåter, nye teoretiske og kritiske perspektiver, skiftninger i forskningsfokus og tematikk.
I forbindelse med at Anders Hagen fratrådte professorstillingen ved Historisk museum, UiB, i 1988, ble det gitt ut et festskrift til ham. Festskrifter, nr. 4-1988 i serien Arkeologiske skrifter, Historisk museum, inneholder 40 artikler, hvorav hele 31 er skrevet av arkeologer som studerte under hans kateter.
Årets seminar samlet et syttitalls deltakere, atter en bekreftelse på Hagens anseelse blant arkeologer. Temaer som ble tatt opp på seminaret var: «God arkeologi. Nytt fra Hedemarken» (Arne B. Johansen). «Kulturdualisme i Hagens forfatterskap om Østerdalen» (Lars Erik Narmo). «Frå Innlandets steinalder - 55 år etter» (Joel Boaz). «Romertidens sentre i sørøst-Norge» (Bergljot Solberg).«Om kontekstualisering av bergkunsten» (Gro Mandt). «Pionerbosetningen i sørvest-Norge. Status og perspektiver ved et årtusenskifte». «De store syntesene» (Hein B. Bjerck).
Personalia
Anders Hagen er født i Vang, Hedmark. Han ble dr. philos. i 1954 og var fra 1946 konservator ved Universitetes oldsaksamling i Oslo før han i 1961 ble professor i Bergen.
Sentrale bøker fra hans hånd er «Frå Innlandets steinalder»; «Arkeologiske undersøkelser langs elver og vann» (med Irmelin Martens); «Norske oldfunn», bind 10 i «Vårt folks historie»; bind 1, «Norway», i serien «Ancient peoples and places»; «Norges oldtid», tre utgaver; «Studier i vestnorsk bergkunst»; «Cappelens verdenshistorie», bind 1 «Historiens røtter»; «Helleristningar i Noreg» og «Gåten om Kong Raknes grav».