Siden forrige mandag har 13 studenter vært på jakt etter spor fra fortidens mennesker under veiledning av arkeologene Henriette Hafsaas og Sigrid Samset Mygland. Området som undersøkes kalles for Bjorvollen, og stedet ble brukt i både stein-, bronse- og jernalderen.
- Det er derfor en velegnet lokalitet for feltkurs, sier Hafsaas og Mygland
Utgravningene tidligere år har vist at Bjorvollen i eldre jernalder ble brukt til matlaging, hvor kjøtt ble stekt i såkalte kokegroper. C14-dateringer fra kokegropene viser at de er samtidige med det store romertidsnaustet på Stend – dvs. fra perioden mellom 200 og 400 e.Kr. Kokegropfeltet ligger like ved naustet, og det er derfor trolig at maten som ble tilberedt på Bjorvollen ble servert til mannskapet.
- Skipet som har lagt i naustet har trolig vært opp mot 30 meter langt, og så store skip har kun vært en høvding verdig, forteller Hafsaas. Dette gir grunnlag til å tro at Stend har vært et høvdingsete allerede fra eldre romertid.
Flere unike funn
Allerede har studentene gjort flere unike funn.
- Jeg hadde så vidt begynt å grave da jeg oppdaget denne merkverdige steinen, forteller Masterstudent Sigrun Solbakken. Hun holder opp en liten oval stein med en fure rundt og et lite håndtak på den ene siden.
- Kanskje det har vært et reisestrykejern, spøker hun, ettersom man i forhistorien brukte såkalte glattesteiner til å stryke tekstiler med.
- Vi har ikke sett noe lignende tidligere, sier Hafsaas og Mygland. - Nå må vi lete etter paralleller, men det er mulig at dette er en helt unik gjenstand. Tidsmessig ser funnet ut til å tilhøre vikingtiden eller middelalder, og det er i så fall det første funnet fra Stend fra dette tidsrommet.
- Dette er helt klart det mest spesielle funnet vi har fra feltkursene på Stend, legger de til.
- Dersom noen av leserne har forslag til hva det kan være, så blir vi glade for ny idéer, sier arkeologene.
Sensasjonelt funn av bronsecelt
Masterstudent Lars Røgenes har gjort det mest sensasjonelle funnet på Stend: hanken på en bronsecelt. Lars holder frem funnet sitt og en kopi av en celt fra Hordamuseet.
- Det er utrolig gøy å finne noe slikt på sin første utgravning, smiler Lars.
- En celt er en hulstøpt øks, og den vanligste metallgjenstanden man finner fra bronsealderen mellom 1800 og 500 f.Kr., forklarer Mygland.
- Likevel er det uvanlig å finne et slikt fragment fra en boplass. Normalt sett skulle den ha blitt smeltet om, legger Hafsaas til.
- Dette er uten tvil det mest sensasjonelle funnet vi har fra utgravningene på Bjorvollen, og vi gleder oss nå til å ta fatt på jordlagene fra bronsealderen som ligger under kokegropene fra romertid.
Bjorvollen potensial for flere feltkurs
Og masterstudentene har gjort enda flere funn: en flateretusjert pil i kvartsitt og et skår fra et kleberkar. De glade finnerne, Yngve Flongfeldt og Josefine Kristin Sandvik, viser stolt frem funnene.
- Begge funnene er karakteristiske for bronsealderen, sier arkeolog Henriette Hafsaas som leder feltkurset. Det gir næring til fantasien at tuppen på pilspissen er borte, fortsetter hun.
- Det er trolig en skuddskade og viser at pilen har vært brukt. Studentene finner også keramikkbiter og brente bein. Nå har også kokegroper fra bronsealderen dukket opp i utgravningsfeltet som kun er 9 m2 stort.
- Vi håper å komme ned til undergrunnen før feltkurset avsluttes neste uke, avslutter Hafsaas.
Formidler ved Hordamuseet og ivrig tilskuer til utgravningene, Espen Kutschera, sier det er artig at det dukker opp så mange spennende ting.
- Det ser ut til at Bjorvollen fortsatt skjuler interessante funn og har potensial for flere feltkurs i årene som kommer, sier Hafsaas og Mygland.
- Vi blir alltid glad for ny kunnskap om forhistorien på Stend, legger Kutschera til.
Hvordan foregår egentlig en arkeologisk utgravning? Førstkommende søndag holder studentene åpen dag på utgravningsfeltet mellom kl. 12 og 16. Det blir da anledning for folk å se utgravningsfeltet, de nye funnene, samt stille spørsmål til de nye arkeologspirene.
