5 grader i luften og 6 grader i sjøen. Forholdene frister med andre ord ikke til badeliv for forskerne som er samlet i Ny Ålesund på Svalbard. Men om en vil lære mer om mikrobene i Arktis ligger alt godt til rette. Det skriver biologiprofessor Gunnar Bratbak. Han er en av 25 forskere fra Universitetene Bergen, Trondheim (NTNU), Tromsø og Oslo, Uni Research og NIVA som er samlet på Svalbard for å lære mer om hvordan den mikrobielle næringsnettet i havet fungerer og hvordan den påvirkes av klimaendringene. Forskningen er finansiert av NFR og EU.
Her følger forskernes sommerhilsen, ført i pennen av Bratbak.
Mesokosmoseksperimenter
Eksperimentene foregår i såkalte mesokosmos som er plasttanker fylt med sjøvann. Tankene tilsettes ulike næringssalter, organisk karbon (sukker), og hoppekreps i ulike mengder. Vi tar vannprøver fra tankene daglig for å måle vekst av alger, bakterier, virus og zooplankton, og konsentrasjon av CO2, næringssalter og mange andre parametere. Med bakgrunn i forsøk vi har gjort før har vi en hypotese om hvordan økosystemet og næringsnettet responderer på nettopp disse behandlingene. Ved å følge vekst og utvikling i tankene over en periode på 12-14 dager finner vi ut om dette stemmer.
Arbeidet generer en stor mengde prøver. Noe analyseres her, men en god del blir sendt hjem for analyse. Selv om vi får en god indikasjon på hva som skjer underveis blir det mye å gjøre til høsten når alt skal opparbeides, samles og til slutt tolkes.
Lange dager
Dagen begynner kl 6 med prøvetaking og næringssalttilsetting. Etter frokost er det analysearbeid fram til middag bare avbrutt av lunsj. Kl 18 er det oppsummering og diskusjon av dagens resultater samt løsning av store og små praktiske og tekniske problemer. Det jobbes hele tiden og vi gjør ikke forskjell på økt og helg. Dagene blir fort lange, men det er lyst hele døgnet så vi ser ikke forskjell på natt og dag.
Når det blåser fra nordvest er det nødvendig med ettersyn og vedlikehold av fortøyninger flere ganger daglig for å unngå havari av forsøket. Noen ganger må vi også dytte vekk isfjell som driver inn på havna og truer med å knuse mesokosmostankene. Så langt har det meste gått bra. Det ligger mye arbeid og planlegging bak denne type feltforsøk i Arktis og det koster mye. Mye kan gå galt, og hvis det gjør det, kan vi risikere å komme hjem uten et eneste resultat.
Kings Bay og Ny Ålesund
Forskningsfasilitetene i Ny Ålesund drives av Kings Bay. Vi bor i brakker som bærer tradisjonsrike navn som «Trønderheimen», «Samfunnshuset» og «Evenstad» og vi spiser godt i messa. For noen dager siden var fraktebåten «Polarbjørn» her med varer fra fastlandet, så nå har vi også friske grønnsaker så lenge det varer. Det er Polarinstituttet (Sverdrupstasjonen) som er vårt vertskap her, men Tyskland, Nederland, Engeland, Frankrike, Italia, India, Kina og Korea har også forskningsstasjoner. Miljøet er med andre ord internasjonalt.
Dyrelivet i og rundt Ny Ålesund er rikt og variert. Kvitkinngjess med kyllinger går mellom husene. De lokale polarrevene skal også ha mat og det blir nok færre kyllinger etter hvert. Kortbeinte svalbardrein beiter fredelig og er ikke folkesky, men rødnebbternene er hissige så vi holder oss på god avstand fra reirplassene. I sjøen ser vi vingesnegl, sel og flokker med hvithval
