En gang stod bøketreet i Fløysvingene. Nå står det i disputasrommet i Armauer Hansens hus. Stormen «Nina» tok knekken på det, og det hundre år gamle treet falt.
Men aldri så galt… Bøkestammen er blitt kunstverket «Nina», laget av kunstner Anngjerd Rustand.
– Stammen er blitt saget opp på et sagbruk, og deretter tørket og høvlet. Treet bøyer seg litt når det tørker, men jeg har ikke villet motarbeide det. Jeg ønsket å vise treverket som det er, sier Rustand.
Gammelt og nytt
Skulpturen står i underetasjen i Armauer Hansens hus, i det som heter disputasrommet. Dekan Nina Langeland sa under åpningen at hun håper at rommet nå vil bli mer brukt.
– Jeg håper det vil være et naturlig samlingspunkt, sa hun.
Siri Meyer, som er professor i kunsthistorie, leder UiBs estetiske utvalg. Hun sa under åpningen at utvalget ble oppmerksomme på Rustand da de så verkene hennes på en utstilling i Kunsthallen. Der hadde hun blant annet en skulptur satt sammen av mange små steiner.
– Vi ville ha noe lignende. Men det viste seg at det ble for praktisk vanskelig. Neste bestilling til kunstneren var at vi ville ha noe som minnet om natur, for forskning viser at natur er helsebringende, sa Meyer.
Hun la vekt på at oppdraget langt fra var enkelt. Armauer Hansens hus er et gammelt bygg, som gikk gjennom en omfattende rehabilitering for bare få år siden. Men i underetasjen stod en mosaikkvegg igjen.
– Skulle man snakke til den? Eller være ulik? Eller begge deler? Jeg synes Rustand får til det siste. Stokkene beveger seg og har lyst til å synge, mens mosaikken er statisk. Men jeg synes mosaikken begynner å leve sammen med treet.
Passe til bygget
Til På Høyden sier Meyer at UiB årlig gir en bevilgning til kunst og utsmykking.
– Hvordan velger man kunst til et UiB-bygg?
– Det må passe til omgivelsene, og kan gjerne være knyttet til aktiviteten i bygget. Vi er ikke nødvendigvis på jakt etter verkene som har skapt mest furore på internasjonale utstillinger, men ønsker noe brukerne av bygget liker. Men det betyr ikke at det skal være kjedelig, understerker Meyer.
Hun er også opptatt av at det skal være brukerstyrte prosesser når det velges kunst til universitetets bygg.
120 stokker
Kunstverket består av om lag 120 stokker. De ble fraktet til Armauer Hansens hus og lagt ut over gulvet. Så begynte arbeidet med å henge dem opp i riktig rekkefølge. Det tok flere dager. Nå er stokkene festet i taket, men svever over gulvet.
– Det var utfordrende å finne noe som passet til romemt og som kunne fortsette å være interessant, sier Rustand til På Høyden.
– Jeg har valgt et enkelt uttrykk som kan vekke en interesse, noe de som bruker bygget kan få lyst til å se nærmere på. Jeg liker det stillferdige uttrykket.
