– Både studentene og vi tror at de som er utdannet i Norge vil ha et fortrinn både foran norske studenter som er utdannet i utlandet og foran utenlandske studenter. Man satser på det man kjenner til, tror Arne Tjølsen, visedekan for utdanning ved Det medisinsk-odontologiske fakultetet ved UiB.
Onsdag kom tallene fra andre runde med utlyste turnusplasser for medisinstudenter. I år er første gangen at turnuskandidatene blir ansatt etter søknad – ikke etter loddtrekning. Det eksisterer heller ikke særplasser lenger.
63 prosent utdannet i Norge
Tallene viser at av de 455 som nå har fått tildelt turnusplass, har 63 prosent utdanningen sin fra Norge. 35 prosent har utdanning fra EU- eller EØS-land. Av de som hadde utdanning fra Norge og fikk turnusplass, var 69 prosent norske statsborgere.
– Mange norske leger blir utdannet i utlandet, faktisk nesten like mange som i Norge, sier Tjølsen, og peker på land som Polen, Tyskland, Ungarn og Tsjekkia.
– Her blir studiet bygd opp for utlendinger, og jeg tror det har god kvalitet. Men det vi ikke vet, er hvor mye praktisk erfaring de får gjennom studiet.
Frykter nepotisme
Helsedirektoratet har besluttet at det skal lyses ut om lag 950 turnusstillinger i året – basert på to utlysningsrunder. Hver av rundene er så delt i to, der stillinger i områder der det er vanskelig å rekruttere blir lyst ut først. I august ble det kjent at de 96 første stillingene ble besatt. Tallene fra andre runde ble gjort kjent denne uken. 15091 søknader kom inn til de 359 stillingene. Totalt sett kom det inn 19965 søknader, og kandidatene søkte i snitt 21 stillinger hver.
– Situasjonen er ekstremt uheldig. Norge treng flere leger og spesialister, og nå blir det slik at mange sitter og venter på å få fullført utdannelsen sin. Det er en samfunnsøkonomisk katastrofe, og for den enkelte er det også en vanskelig situasjon. Mange som har fullført medisinstudiet har allerede etablert seg, sier Bjørg Bakke.
Hun er medisinstudent ved UiB og leder i Norsk medisinstudentforening (NMF).
NMF har vært kritisk til den nye ordningen. De er redd for at kjennskap og vennskap skal avgjøre hvem som får turnusplass og ikke.
I en uttalelse heter det at «Nmf ønsker at ansettelser skal basere seg på saklige kriterier, som det opplyses tydelig om i stillingsutlysningen. Vi oppfordrer sterkt til at det gjøres en reell behandling av alle søknader som oppfyller det forskriftsgitte minimumskravet til en turnuslege, uavhengig av det totale antall søknader. Vi oppfordrer også til at helseforetakene har idealet om et inkluderende arbeidsliv friskt i minnet i denne prosessen».
– For få plasser
Bakke sier at tilbakemeldingene hun har fått er at ansettelsesprosessene i hovedsak har fungert greit.
– Noen steder har prosessen ikke vært god, vi vet blant annet at ikke alle søknadene har blitt lest. Noen steder har nok kjennskap og vennskap spilt inn, men hovedproblemet er at det er altfor få plasser, sier Bakke.
Også Arne Tjølsen er bekymret for hva kjennskap og vennskap kan bety. Han sier at å ha hatt sommerjobb trolig gir et fortrinn når turnusplassene skal fordeles.
– Tidligere spilte nok kjennskap og kontakter en rolle for å få jobb etter turnustjenesten. Det nye er at det nå kan spille en rolle allerede for å få turnusplass, sier Tjølsen.
Helsedirektoratet skriver i statusrapporten at de forutsetter at helseforetakene og sykehusene velger de beste søkerne når de ansetter turnuslegene, og at andre forhold enn utdanningsland spiller inn. Direktoratet skriver også at de forutsetter at helseforetakene og sykehusene tar problemstillingen med nepotisme på alvor og ansetter de legene som anses som best egnet for stillingen.
Helse Bergen fornøyd
Det har Helse Bergen gjort, sier Trond Søreide, som er personal- og organisasjonsdirektør. Han sier at helseforetaket mener omleggingen har vært spennende og positivt, og har fungert bra. Det er ansatt 22 turnusleger ved Haukeland universitetssjukehus og seks ved Voss sjukehus. Til stillingene ved Haukeland kom det inn 366 søknader.
– Prosessen har krevd en del tid og krefter, men vi synes det er vel anvendte ressurser. Turnuslegene blir behandlet som andre arbeidstakere. Vi mener at det er en mye bedre inngang til arbeidet de skal gjøre at de har valgt oss og vi dem, sier Søreide.
I forkant av utlysningen satte sykehuset krav til stillingene. Søreide sier at alle søknadene som kom inn ble lest og sett opp mot disse kravene. Deretter ble de beste kandidatene plukket ut og måtte gjennomføre enkle tester som er vanlig brukt i arbeidslivet. Deretter ble de intervjuet og referanser ble sjekket.
– Hvordan har dere unngått problemstillingen med kjennskap og vennskap?
– Turnuslegene ble fulgt opp av leder i bemanningssenteret og av rådgivere fra personalavdelingen. Det har også vært med representanter fra klinikkene. Vi har lagt vekt på å være profesjonelle og objektive, det er ikke kjennskap, vennskap, etternavn eller hvor du kommer fra som skal bety noe, sier Søreide.
Han sier at dette blant annet har ført til at tidligere studenter fra både UiB, andre norske universitet og fra utlandet har blitt ansatt.
Ikke obligatorisk
Turnusstilling er ikke lenger obligatorisk for å få autorisasjon, men er første obligatoriske del av legenes spesialistutdanning. Som tidligere blir turnustjenesten 12 måneder ved sykehus og seks måneder i kommunehelsetjenesten. Når legene søker helseforetaket om stilling, følger det en stilling i en kommune eller en gruppe av kommuner med. Søreide sier at Helse Bergen har samarbeidet med de omkringliggende kommunene, slik at turnuslegene allerede nå vet hvor de skal være det neste halvannet året.
– Det tror jeg er gunstig. Noen av dem har fått barn, andre er i ferd med å etablere seg. Da er det bra å vite hvor man skal være en stund frem i tid, mener han.
– Den nye ordningen betyr at man kan jobbe som lege uten å ha fullført turnustjenesten. Men det offentlige helsevesenet vil nok kreve at man har gjennomført turnustiden før man får fast jobb. Her kan det blir et skille mellom privat og offentlig, tror Tjølsen.
