Hallén vil ikke ha dobbeltrolle - som både administrerende direktør i Norges forskningsråd, og styreleder for én av institusjonene som konkurrerer om penger fra forskningsrådet.
Observatørrolle
Dette vil eieren løse ved at Hallén vil lede interimstyret, men blir vanlig styremedlem fram til han går av i Forskningsrådet 1. mars neste år. I mellomtiden fungerer Kari Kjenndalen - et annet departementsoppnevnt medlem - som leder av høyskolestyret.
Om dette vil løse eventuelle habilitetsproblemer, gjenstår å se.
— Om noen oppfatter dette som problematisk, må vi diskutere om jeg heller bør ha en observatørrolle, sier Hallén.
Inntil videre setter Hallén alle kluter til for å være så godt forberedt som mulig. Noen tanker har han allerede gjort seg.
Første styremøte i neste uke
— Som påtroppende styreleder har jeg ikke vært involvert så langt, men jeg har store forventninger til det arbeidet som er i gang. Det skal lede fram til et veldig godt utgangspunkt for den nye høyskolen. Derfor gleder jeg meg til neste uke. Det blir et veldig viktig møte.
15. september møtes nemlig det såkalte interimstyret (se faktaboks) for første gang. De eksterne styremedlemmene er utnevnt, og navnene på de valgbare er klare.
Det er nok større spenning knyttet til hvem som skal bekle rektorkjedet de neste fire årene. Og ja, Hallén er også spent på søkerlisten. Hallén er i hodejegermodus, og bedyrer han ikke kjenner til søkerlisten, så langt. Han og styret vil bli oppdatert på styremøtet 15. september - tre dager før den offisielle søknadsfristen går ut.
Nå er det viktig å signalisere at de virkelig er interessert i å nå bredt ut.
De virkelige hodejegerne kartlegger nå navn utenfor de tre høyskolene.
Hallén vil ikke kommentere interne søkere. Sittende rektor ved Høyskolen i Bergen (HiB), Ole-Gunnar Søgnen, er antatt å være en åpenbar kandidat. Det er ikke kjent om han vil søke, men han har ikke avvist det.
— De som kan institusjonen best, er opplagt aktuelle, sier Hallén.
Uansett hvem som blir tilsatt rektor, understreker Hallén at han ikke vil bli en arbeidende styreformann.
— Jeg blir definitivt en tradisjonell styreleder. En ekstern styreleder skal ikke endre på det faktum at rektor er institusjonens leder.
Best med tilsatt rektor
Det er ingen hemmelighet at Hallén er svoren tilhenger av denne ledermodellen, framfor valgt rektor.
— Jeg har forståelse for enkelte av argumentene for valgt rektor. Samtidig er jeg overbevist om at ansatt rektor er en bedre modell.
Hallén viser til erfaringene fra dansk akademia, hvor han har styreerfaring.
Danmark er også kjent for å ha drevet gjennom omfattende fusjoner mellom danske universitet, høyskoler og forskningsinstitutter for omlag ti år siden. Prosessen er blitt kritisert fra dansk forskerhold. En ordentlig evaluering lar vente på seg.
— Fusjonene har dratt dansk forskning i riktig retning, mener Hallén.
Endel av fusjonene var ikke godt gjennomtenkt, mener han samtidig.
— Det ble gjort endel feil, det var noen konstellasjoner som ikke var de beste, eller de mest naturlige.
Universitetsstatus
Hallén mener at På Høyden kunne laget et helt, separat intervju om veien fram mot universitetsstatus. Han har et delt syn på hvor liberale myndighetene bør være med bruken av institusjonsbetegnelsen. Ressursfordelingen mellom høyskoler og de gamle universitetene ser ikke ut til å ha endret seg nevneverdig, selv for de nye universitetene. Evnen til å selge seg inn som forskningspartner ute i verden, ser ut til å kunne styrkes med «university» på visittkortet. Men renommé er noe man opparbeider. Et frislipp av universitetstittelen kan slå tilbake på Norge som seriøs forskningspartner. Hallén mener veletablerte, forskningstunge profesjonshøyskoler ikke ville ha noe problem med å titulere seg som university.
— Store høyskoler som HiOA og HVL kan også utvikle seg i kategoriens tradisjonelle betydning.
Hallén ber om tid til å sette seg inn i alle relevante problemstillinger, når han har lært institusjonene bedre å kjenne. Trenger HVL råd om hvordan å lykkes på nasjonale og internasjonale konkurransearenaer, kunne den fått dårligere råd enn fra en styreleder med 12 år bak seg som leder for Norges forskningsråd.
Best på Vestlandet, god i verden
HVL opererer med blandede ambisjoner: Den skal tjene regionen og levere ut gode lærere, sykepleiere og ingeniører. Samtidig skal den bli bedre på forskning og konkurrere nasjonalt og internasjonalt.
— Jeg tror det er to perspektiver på vekst som vil gli sammen. Innenfor høyere utdanning, har alle høyskolene en regional forankring. Rollen er viktig, men ingen høyskoler deltar lengre i kretsmesterskap.
Forholdet til UiB
Dekaner både på HiB og på UiB ivret, før Høgskolen på Vestlandet ble en realitet, for en ren Bergensfusjon. Drømmen er ikke helt død: Klyngesatsinger skal bringe høyskole(ne) og universitetet tettere sammen.
Forholdet til UiB vil Hallén «skrive inn i sin bok» som et tema av stor viktighet.
Relasjoner til næringslivet
Et annet forhold som går inn i boken til Hallén, er relasjoner til næringlivet. Som leder for forskningsrådet, har han økt forventningene til mer samarbeid med næringslivet. Fortsatt har institusjonene «en vei å gå» i relasjon til næringslivet, mener han.
— På generelt grunnlag, kan jeg si at norske universiteter og høyskoler fortsatt må styrke denne delen av arbeidet. Så vidt jeg kan se har vi ikke gått langt nok. Deltakelse fra samfunn og næringsliv er viktig som respons på kvalitet og relevans i forskningen.
Ser stort potensial
Hallén gleder seg til å begynne jobben, fordi han ser et stort potensial i vestlandshøyskolen.
— Jeg tror situasjonen ligger veldig godt til rette for en vellykket fusjonsprosess. Vi skal ikke undervurdere utfordringene, ofte er ting litt vanskeligere enn de syntes da vi startet. Det er viktig å få alle med. Man må være tydelig på hva grunnlaget for beslutningene, er. Og, fra første dag, ta ut potensialet som ligger i en ny høyskole for Vestlandet.
Målet er klart: Enda bedre på forskning, og enda bedre kvalitet i undervisningen, mener den nye styrelederen for HVL.
