UiB har merket nedgang i søkertallet til realfag, og setter nå i gang ulike tiltak for å bedre rekrutteringen.
Norge sliter med rekrutteringen til realfag, så hvordan kan man få til et løft? Dette var et av hovedtemaene under seminaret ”Grunnleggende matematikk og naturvitenskap: hvorfor?” som ble arrangert ved UiB onsdag 23. november.
– Nasjonalt sett ligger UiB bra an. I hele perioden fra 1999 til 2004 opplevde vi en jevn stigning i stundenttallet. Nedgangen i år gjenspeiler en nasjonal tendens som i stor grad skyldes de nyinnførte opptakskravene, nemlig realfaglig fordypning i både andre og tredje på videregående. Men når såpass er sagt, er det klart at vi nå må jobbe målbevisst med å få opp rekrutteringen, understreker Hans Petter Sejrup, dekan ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultetet (mat.nat) ved UiB.
Ikke minst vektlegger Sejrup viktigheten av å få fram det attraktive med realfag.
– På videregående får man gjerne inntrykk av at alt allerede er gjort, noe som kan virke lammende. Så vi må pirre nysgjerrigheten og nå fram med et budskap om at det stadig finnes en endeløs rekke uløste spørsmål. Realfag gir i det hele tatt mange spennende muligheter. Studentene sine masteroppgaver er ofte knyttet opp mot større forskningsprosjekter, noe som gjør at oppgavene ofte får faktisk betydning.
På master har fakultetet nå innført en studiekontrakt som i klartekst forteller hva slags rettigheter og plikter studentene har, blant annet skal de være sikre på å kunne gjennomføre studiene på normert tid.
– Vi jobber også godt mot førstesemesterstudentene, og har blitt mye bedre på å ta imot dem og ta vare på dem, mener Sejrup.
Andre tiltak handler om å forbedre karrieremulighetene for naturvitenskapelige forskere ved UiB, samt å oppnå en jevnere kjønnsbalanse blant de vitenskapelig ansatte.
Framstår profesjonelt
Videre understreker Sejrup viktigheten av å være bevisst på hvordan man framstiller realfagene utad.
– Det er viktig å være bevisst på hvordan vi som representanter for fagene framstår i det offentlige rom. At vi ikke framstår som sytete, for eksempel. Noen av våre miljøer er veldig flinke til å presentere fagene sine, tenk bare på medieoppslag som UiBs klimaforskere stadig får. Andre naturvitenskapelige miljøer kan helt klart ha noe å lære. Generelt er det viktig å framstå som det profesjonelle studiestedet vi vitterlig er, understreker Sejrup.
Da tenker han ikke bare på mediadekning, men også slikt som fakultetets konkrete innsats mot skoleverket. Å være synlig til stede i skoleverket, med klassebesøk og lignende, er helt avgjørende, slik Sejrup ser det.
Vilje til satsing
En reell styrking av realfagene ved UiB avhenger i stor grad av interne prioriteringer. På styremøtet 24. november besluttet universitetsstyret å bevilge tre friske millioner til mat.nat.
– Tre millioner er kanskje ikke så mye, men jeg tolker dette som en klar vilje til å satse. Meldingene fra den nye regjeringen er derimot mer uklare. Det har kommet signaler som kan tyde på enkelte ønsker å reversere fjorårets nye og strengere opptakskrav til mat.nat: realfaglig fordypning i både andre og tredje på videregående. Vi håper virkelig at regjeringen vil tenke seg godt om. Vi må beholde opptakskravene som ble innført. Samfunnet er ikke tjent med at universitetet driver undervisning på videregående skole-nivå, understreker Hans Petter Sejrup.