Statsbygg ba om så lite som fire millioner kroner i oppstartsbevilgning for andre del av museumsprosjektet, men kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen fant likevel ikke penger til prosjektet.
Et grovt anslag Statsbygg har gjort viser at det kommer til å koste mye mer å avslutte prosjektet, for så å starte det opp igjen senere. Merkostnaden er beregnet til å ligge mellom 11 og 18,5 millioner kroner, altså langt mer enn oppstartsbevilgningen.
Statsbygg advarer også mot at en utsettelse kan føre til at viktige ressurspersoner forlater prosjektet, som også har antikvariske deler. Dette kan også få økonomiske konsekvenser når museumsprosjektet skal gjennomføres.
Kuttet maksimalt
De fire millionene skulle brukes til å kartlegge mulighetene for inngrep og restaureringsprinsippene for hvert enkelt rom i nord- og midtfløyen. Statsbygg hadde kuttet prosjektet ned maksimalt for å prøve å få det med på revidert nasjonalbudsjett: I fjor høst var ønsket 40 millioner kroner i en oppstartsbevilgning før statsbudsjettet. Men for å øke sjansen for å få prosjektet gjennomført gikk Statsbygg ned til et absolutt minimum i forkant av revidert budsjett. Men selv ikke fire millioner kroner fant Kunnskapsdepartementet plass til på budsjettet.
– Vi reduserte summen betydelig for å prøve å få prosjektet gjennom. Men det er klart at det ikke bare er fire millioner kroner man i så fall sier ja til, men 300 millioner kroner, som er hele rammen for oppussing av midt- og nordfløyen, sier Statsbyggs prosjektleder, Geir Torsæter, til På Høyden.
Alt står klart
Entreprenør med kompetanse på nettopp dette bygget står klar, og bygget er som avtalt tømt for utstillingsobjekter.
– Vi er helt klare til å starte. Hadde det kommet penger nå, kunne vi gått i gang umiddelbart, sier Torsæter.
Dersom det var sikkert at det kom penger til prosjektet i statsbudsjettet for 2016, som blir offentliggjort i oktober, hadde det også vært mulig å fortsette prosjektet uten å rigge ned brakkerigger og annet utstyr.
– Om vi hadde visst det, hadde ikke dette vært verdens undergang, sier Torsæter.
Ble delt i to
Å nedskalere prosjektet for å prøve å få det gjennom på statsbudsjettet er ikke en ny taktikk for UiB. Opprinnelig var byggingen av aulaen og oppussingen av resten av museet ett prosjekt. Men for å få prosjektet gjennom så raskt som mulig – og helst til grunnlovsjubileet i 2014 – ble aulaen skilt fra resten.
– Det var en strategi UiB hadde, og som vi hadde tro på den gangen, sier Åse Tveitnes.
Dersom prosjektet ikke var blitt delt i to den gangen, hadde pengene til resten av bygget kommet automatisk. Til gjengjeld kunne det gått enda lenger før aulaen ble bygget.
