Kei Solvang (15) sitter med skinnhansker på. Inne. Tiendeklassingen har nettopp spilt første sats av Bachs «Engelsk suite» nr tre i g-moll for et lydhørt publikum i universitetsaulaen.
Det er årets første doktorpromosjon, og Solvang, som allerede er knyttet til UiB gjennom Griegakademiets talentprogram, ble spurt om å spille. Men spillingen er delt i to bolker, så nå blir det en lang stund å vente. Da er det viktig at fingrene ikke blir kalde.
– Jeg er veldig takknemlig for at jeg får spille her. Jeg har ikke spilt her tidligere, sier Solvang.
Forrige helg kom hun til finalen i ungdommens musikkmesterskap. Med seg hjem til Bergen tok hun publikumsprisen på 15.000 kroner.
Begynte som 3-åring
Det er førsteamanuensis Signe Bakke som er Solvangs lærer ved Griegakademiet. I Bergen kulturskole har hun Siv Sjøtun Høye.
– Jeg er veldig glad i dem, smiler 15-åringen.
På Høyden treffer henne et par timer før hun skal i ilden. Uten en eneste note spiller hun deler av det hun skal opptre med.
– Når man spiller konkurranser er det ingen som bruker noter. Alle er flinke, det er et veldig høyt nivå. Man øver så mange ganger at musikken sitter i kroppen, forklarer Solvang.
Hun begynte å spille piano allerede da hun var 3 ½ år.
– Da klatre jeg knapt å trykke ned tangentene, og måtte spille stykker uten pedal, ler hun.
Nå øver hun flere timer hver dag.
Fanfarespillere
Allerede før Kei Solvang er på plass, har de som skal spille fanfare sin øving. Kristine Mehammer, William Anthun, Joar Lemme og Mathias Matland går alle på Griegakademiet. Lemme er med for første gang, de andre har vært med tidligere. Griegakademiets produsent Olav Tveitane prøver å la flest mulig av dem med riktig instrument prøve seg.
– Det er et sårbart stykke, og mange som følger med, sier Lemme.
– Og det er skrevet slik at det er viktig at alle spiller rett, supplerer Anthun.
– Det bare må fungere med en gang, sier Mehammer.
Promosjonsfanfaren er skrevet av Emil Kristoffersen Børø, som gikk komposisjonslinjen ved Griegakademiet for noen år siden.
Varmer opp på nytt
Høstsemesteret 2017 var det 106 kandidater som ble kreert til nye doctores. I tillegg var det en som bestod det nasjonale stipendiatprogrammet for kunstnerisk utviklingsarbeid. Om lag 70 av dem var med på seremonien i aulaen fredag.
Fanfaren spilles mens rektorat, dekanat og nye doctores kommer inn i salen.
– Dette er en minneverdig dag. Vi skal feire dere, våre nye doctores, sier rektor Dag Rune Olsen i sin hilsen, og trekker en linje fra Wilhelm Koren Christie og Bergens Museum og frem til dagens UiB.
Når de første kappekledte kommer frem til podiet har musikerne gått inn på bakrommet. Her skal de sitte i omtrent halvannen time før de skal spille utgangsfanfare. Heldigvis har de fått både mat, vann og kaffe.
– William skøddet som en gud på siste tonen, gliser trombonist Joar Lemme og ser på William Anthun.
Trompetisten selv tar ikke bommen så tungt. De konkluderer med at den kommer til å sitte neste gang. Problemet er bare at de fleste er kommet ut av salen før utgangsfanfaren er ferdig spilt, så ingen kommer til å få det med seg.
Lemme studerer partitur mens han venter. Anthun har med seg en øvingsmute. Den demper lyden så mye at han kan blåse litt for å holde instrumentet varmt.
– Men det er ingen grunn til å gjøre det for tidlig, for da blir instrumentet kaldt igjen. Man må heller ikke spille for mye, da blir man sliten.
Kei Solvang skal snart spille «Vision fugitives» av Prokofiev. Hun har både mor Chiroko og far Harry Solvang med. Far er professor i japansk ved Institutt for fremmedspråk.
– Kei pleier å si at det var jeg som lærte henne noter, humrer han.
– Det er et godt instrument her og fin akustikk, sier den unge pianisten, godt fornøyd med første bolk av dagens oppgave.
Tom sal
Alle de nye doctores har fått diplom og applaus, og Kei Solvang har spilt en gang til, til stor applaus. Barna bakerst i salen begynner å bli litt utålmodige. Snart venter mottakelse i kafé Christie.
Gilda Seddighi har fått i oppdrag å holde tale på vegne av de nye doctores.
– Jeg har tatt hele min høyere utdannelse ved UiB. At den lille flyktningjenta som kom til Norge nå kan stå her, viser hvor god utdannelse man får, sier Seddighi, som skrev avhandling der hun blant annet analyserte «sørgbare» liv på Facebook, med utgangspunkt i saker fra Iran.
Fanfaregruppen stiller seg opp, og rektor Dag Rune Olsen leder utgangsprosesjonen. Og det går som messingblåserne trodde: Salen er tom før siste tone er spilt. Men tonen, den var korrekt.
