Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang.
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se På Høydens debattregler her. God debatt!
Torsdag klokken 5.00 ble to nye kunstverk avduket på Det humanistiske fakultet. Kunstnerne tror verkene vil skape både forvirring og refleksjon.
Med sjampanjebrus i glassene var det god stemning i HF-byggets vestibyle da klokken slo 5.00 i går. Nei, det var ikke en rekordtidlig avduking av kunstverk, men klokkeslettet på desimaltidklokken som nå står i atriet. Der er nemlig døgnet delt opp i ti timer. Hver time er delt opp i 100 minutter, og hvert minutt deles opp i 100 sekunder. Klokken er en del av Toril Johannessens kunstverk «Historisk tid». I tillegg består verket av ni grafiske arbeider som på ulike vis omhandler tid og historie. Disse henger inne i vestibylen. Det andre kunstverket som ble avduket i går heter «The living are governed by the dead», og er laget av Marius Engh. Tre store relieff med fragmenter fra Pergamonalteret samt en pamflett utgjør kunstverket som nå er plassert i HF-bygget. Tydelige tanker bak
– «The living are governed by the dead» skal få oss til å reflektere over vår fortid og egen tid. «Historisk tid» er en rekonstruksjon av klokken som ble innført under Den franske revolusjonen. Et revolusjonsur med metrisk tidsregning, sa viserektor Astri Andresen.
– Dette er to fantastiske verk med tydelige tanker lagt til grunn. Det er med stor glede jeg på vegne av Universitetet i Bergen avduker kunstverkene.
Hun passet også på å takke KORO (Kunst i offentlige rom), siden det er KORO som er ansvarlig produsent av de to kunstverkene og som har stått for valg av kunstner og prosjekt.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Mange hadde møtt opp for å få med seg avdukingen av de to ferske kunstverkene på HF-bygget torsdag.
Fragmenter fra Pergamon
Verket «The living are governed by the dead» består av fragmenter: tre relieff fra Pergamon-alteret og en pamflett med tekster om og bilder av det samme.
– Pergamon-alteret er den største kulturelle kapitalen fra antikken som finnes i Berlin. Arkeologer gravde ut Pergamon på 1860- og 1870-tallet og tok det med hjem til Berlin, forteller Engh.
Dette er også relevant for HF-miljøet. Humanistiske forskere arbeider med fragmenter av ulike slag: tekster, gjenstander og språklige fenomener. Disse fragmentene får et nytt liv og en ny historie ved hjelp av vitenskapelige begreper og metoder. De blir en del av livet i vår egen tid.
– Ved å bringe deler av Pergamon til Bergen håper jeg det setter i gang refleksjon, sier Engh.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Kunstner Marius Engh ved ett av relieffene som er plassert i vestibylen på HF-bygget.
Skapt for å forvirre
– På desimalklokken viser urskiven hele døgnet. Den ble innført under Den franske revolusjonen, men det holdt bare et halvt år, forteller kunstner Toril Johannessen.
Hun regner med klokken, som er plassert sentralt i atriet, vil skape en del forvirring. Samtidig håper hun at noen av de ansatte ved Det humanistiske fakultet etter hvert lærer seg klokken på nytt.
– Men jeg kan ikke lese desimalklokker helt perfekt selv, innrømmer Johannessen.
Desimalklokken i atriet er en del av kunstverket «Historisk tid». Når klokken er 5.18.78 på desimalklokken er den 12.27.02 på vanlige klokker.