– Tenk deg å ta med utenlandske gjester hit! Eller å avholde disputas med denne utsikten? Heidi Lie Andersen strekker armen ut mot Mildevågen.
Andersen er førsteamanuensis i botanikk ved UiB.
Nå står hun på gulvet i det som en gang var stua i Lønningen lystgård. Rundt henne skal de gamle tømmerveggene bygges opp igjen, del for del, planke for planke.
Å gjøre en verneverdig lystgård fra 1700-tallet universelt utformet, er ikke lett
Fra sommerhus til fredet problembygg
Lystgården ble først bygget i tilknytning til Lønningen gård på Flesland. Det var bergensborgeren Rasmus Lindgård Formann som fikk lystgården bygget som sommerhus. En gang i tiden kunne menneskene som holdt til i bygget se ut over Korsfjorden og Raunefjorden. I løpet av siste halvdel av 1900-tallet ble driften avviklet. Hagen fortfalt. Flyplassen ble bygget ut, og med den forsvant utsikten.
Da Avinor fikk grønt lys for å utvide Bergen Lufthavn Flesland, fikk de et problem. Fylkeskonservatoren ga lystgården midlertidig fredning. Hva skulle de gjøre med eiendommen?
– Lystgården ville ikke passet inn med det nye terminalbygget og vi fikk varsel om en midlertidig fredning. Det ble dermed besluttet å flytte den flotte bygningen til et egnet sted, sier Petter Hope, fagsjef Terminal3 i Avinor.
Heidi Lie Andersen, førsteamanuensis i botanikk er glad for gaven fra Avinor, her representert ved Petter Hope, fagsjef Terminal 3. Foto: Dag Hellesund
Flere privatpersoner var interesserte. Ifølge Petter Hope ønsket Avinor å gi bygget til eiere som kunne gi offentligheten tilgang til huset. Valget falt på UiB.
– Hensikten med lysthuset var jo at det skulle ligge nær Bergen sentrum og glede mange, sier Hope.
Ifølge avtalen med UiB er det Avinor som bekoster demontering, flytting og gjenreising av bygget.
Noe av det originale tømmeret kunne brukes. Andre deler måtte lages nye før huset kan reises i Mildevågen. Foto: Dag Hellesund
Puslespill og TEK10
Siden 2013 har materialene ligget lagret tørt. Bygningsdelene ble først tatt ned, så scannet, nummerert og demontert. Nå er byggingen i gang. Et stort telt i plast verner bygg og arbeidere mot vind og vær. Deler av tømmeret var i så dårlig stand at det måtte byttes ut. For hånd tilpasser snekkerne de nye delene.
Nybygget vil være nær å møte TEK 10-kravene. Å gjøre en verneverdig lystgård fra 1700-tallet universelt utformet, er ikke lett.
– Når vi først skal ta over ansvaret for huset, må dette gjøre skikkelig. Det er et stykke kulturarv vi forvalter, sier Åse Tveitnes, kulturminneansvarlig ved Eiendomsavdelingen.
– Nå kommer huset igjen til sin rett, sier Tveitnes.
Avinors Petter Hope og UiBs Åse Tveitnes og Heidi Lie Andersen har én felles interesse: At lystgården som måtte vike for den nye terminalen på Flesland skal få et langt og rikt liv hos UiB. Foto: Dag Hellesund
Flere lag maling
Bygningskonservator har skrapt seg gjennom flere lag med grønt, oransje og rosa for å finne ut hvilken farge tømmerveggene opprinnelig var malt i.
De to stuene kan romme om lag 40 stoler. Moderne AV-utstyr skal settes opp. Ventilasjonsanlegget gjemmes i søyler. Huset hadde opprinnelig flere ildsteder. Her vil det nå bli elektrisk oppvarming. Men grua skal bevares.
Det er en stadig avveining. Bevare eller fornye?
– Huset har stor verdi som kulturminne. UiBs behov for et moderne bygg til forskning og utdanning skal tilpasses dette, sier Tveitnes.
Vi vil ikke etterligne en gammel hage eller lage en hage som viser hvordan det kunne ha sett ut rundt lystgården
Frøbank og laboratorium
Lystgården får en etasje som bygget tidligere ikke har hatt: En stor underetasje. Her vil det bli et laboratorium, undervisningsrom, garderobe, toaletter og teknisk rom.
På loftet vil Andersen og kollegaene få kontorer og arbeidsrom. Loftet vil også huse en frøbank.
– Når anlegget står ferdig får vi et bygg som er fremtidsrettet, men hvor historien er med, sier Andersen.
Skaper en blomstrende hage
Hun vil at huset skal brukes både av studenter og ansatte ved UiB.
Lystgården ligger i nær tilknytning til Botanisk hage. Planen er å sette lystgårdens hage i stand. Til våren vil det blomstre rundt lystgården. Det blir fint, forteller hun.
– Vi vil ikke etterligne en gammel hage eller lage en hage som viser hvordan det kunne ha sett ut rundt lystgården.
Det blir ikke kaffesalg
Én ting vil Andersen savne i det nye bygget: En lite serveringssted.
– Det hadde vært supert å kunne tilby mat og drikke her i lystgården til de som kommer til Botanisk hage og til Arboretet. Dessverre fikk vi ikke dette til. Men vi får heller lage en café et annet sted.
Mye arbeid gjenstår, men den første bookingen har alt kommet inn. Den er kommer fra Muséplass, som ønsker å legge juni-møtet i 2018 til Lønningen lystgård.
Ennå mangler det meste, bortsett fra grunnarbeidet. Men ifølge Avinor vil gaven være klar til overrekkelse i løpet før neste sommer.
– Jo. Ja. Javisst. Det må det bli, sier Avinors Hope.
Ennå er det vanskelig å se hvordan det blir. Men til sommeren vil lystgården Lønningen trolig stå klar for UiBs gjester, studenter og tilsatte. Foto: Dag Hellesund
