– Det var helt nødvendig å gjøre noe med strukturen. Renten er omtrent halvert i forhold til for ti år siden, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland (SV) til Aftenposten.
Det er nemlig rentenivået som gjør at Forskningsfondet nå skal legges ned. Avkastningen fra fondet ville ha sunket med 650 millioner kroner de neste to årene.
Rentesettingen en svaket
Forskningsfondet er på 80 milliarder kroner, et beløp samlet opp gjennom innskudd siden etableringen i 1999. Formålet har vært å styrke kvaliteten på norsk forskning og å skape langsiktighet i satsingen.
Renten på innskuddene i fondet settes på nytt hvert tiende år, og da med et rentenivå tilsvarende ti års statsobligasjoner. Dagens lave rentenivå vil føre til langt lavere avkastning for fremtidig forskning.
– Det er en innebygget svakhet, sier Aasland til avisen.
Tilbake til statskassen
I stedet føres hele fondskapitalen tilbake til statskassen. I Regjeringens forslag til statsbudsjett i morgen legges det frem en ny modell for finansiering, men Aasland vil ikke avsløre detaljene.
– Det som har vært viktig er å sikre forskningsbevilgningene og gi grunnlag for fortsatt vekst – samtidig som vi også sikrer langsiktigheten, sier hun.
Avisen mener å erfare at Regjeringen vil opprettholde de regionale forskningsfondene.
– Svekker forutsigbarheten
Tidligere har Forskerforbundet og Unio bedt Regjeringen om å øke innskuddene i fondet for å forhindre at avkastningen synker, i stedet for å se på andre finansieringsmodeller.
– Vi beklager at Regjeringen velger å avvikle Forskningsfondet. Fondet hadde som formål å sikre langsiktighet og forutsigbarhet i forskningsbevilgningene uavhengig av de årlige statsbudsjettene. Erfaringen viser at forskningsbevilgningene lett blir en salderingspost i de årlige statsbudsjettforhandlingene når de gode formålene prioriteres. Vi er derfor bekymret for at Regjeringen med dette svekker langsiktigheten ved forskningsbevilgningene, sier leder Bjarne Hodne i Forskerforbundet til forskerforum.no.
Hodne mener den beste løsningen er å styrke fondet så avkastningen opprettholdes på dagens nivå. Han etterlyser større forutsigbarhet for forskningssektoren.
– Dette hadde samtidig gitt en solid og nødvendig vekst i forskningsbevilgningene når økonomien tar seg opp igjen, slik at Norge kunne nærmet seg forskningsnivået i Danmark og Sverige. Alternativt kunne Regjeringen videreført fondet på dagens nivå og kompensert den manglende avkastningen med årlige bevilgninger over statsbudsjettet. Dette hadde gitt mye større forutsigbarhet enn å avvikle hele fondet, sier Hodne til nettstedet.
– Nedprioriterer norsk forskning
Også Venstre-leder Trine Skei Grande reagerer kraftig på Regjeringens varslede endringer.
– Dette er et resultat av at en kunnskapsfiendtlig rødgrønn regjering over tid har nedprioritert Forskningsfondet og norsk forskning. Nedleggingen av Forskningsfondet føyer seg inn i rekken av kunnskapsfiendtlige og lite fremtidsrettede grep fra regjeringens side. Forskningsfondet bør fordobles, ikke legges ned, sier Skei Grande.
– Forventet lavere rente på fondsavkastningen er ikke noe godt argument for å legge ned fondet eller endre måten norsk forskning finansieres på. Det er derimot et veldig sterkt argument for å øke fondsbeholdningen, sier Skei Grande.
Venstre har tidligere foreslått nær en dobling av Forskningsfondet – til 150 milliarder kroner.
Forventer langsiktighet
– Det var ventet at Forskningsfondet ville bli vesentlig endret. Slik fondsmekanismen var konstruert, ville den gitt stor svikt i inntektene til forskning i flere år framover, sier administrerende direktør i Forskningsrådet, Arvid Hallén, til Forskningsrådets nettsider.
Forskningsfondets formål har vært å sikre langsiktighet og forutsigbarhet i forskningsbevilgningene uavhengig av de årlige statsbudsjettene.
– Nå forventer vi at det etableres en ordning som skal ivareta de hensyn fondet var laget for, slik at vi får langsiktighet i finansieringen av helt sentrale prioriteringer og muligheter for å sikre forskningsprioriteringer som går på tvers av sektorene, understreker Hallén.
Trengte store påfyll
Ifølge Tora Aasland ville det ha blitt for dyrt å opprettholde dagens avkastning med fallende renter.
– For at avkastningen ikke skulle gå ned i 2013 måtte vi ha fylt på med 29 milliarder kroner, forklarer hun.
26 av milliardene måtte betales inn for å kompensere for rentenedgangen, de siste 3 milliardene ville ha vært prisjustering.
Statsråden understreker at problemet ville ha fortsatt i årene som kommer. Fondet består av flere innskudd som hver for seg skal få nytt rentenivå i de kommende årene. Derfor ville det ha blitt behov for stadig større påfyll i fondet.
– Regjeringens politikk er å holde lav rente og lav kronekurs fremover, sier Aasland til Aftenposten.
