Professor Peter Haugan har sittet i universitetsstyret som representant for de vitenskapelig tilsatte siden 2009, men fratrer fra nyttår vervet fordi han blir ny direktør ved Nansensenteret. I et leserinnlegg i dag tar han et oppgjør med maktfordelingen ved universitetet.
Det er særlig tre punkter Haugan trekker frem som problematiske:
* Maktkonsentrasjonen hos en rektor som også innehar funksjonen som styreleder
* Fraværet av debatt om ledelsesformene ved universitetet
* Mangel på prioriteringer av nye, tematiske satsinger
Les intervjuet med Peter M. Haugan her
– Generelt vil jeg understreke at jeg er for at vi skal ha en offentlig debatt om universitetets fremtid. Her dreier det seg om synspunkter fra en som på flere punkter står for en helt annen linje enn den det sittende rektoratet er valgt på, og det er en diskusjon jeg gjerne tar, sier rektor Sigmund Grønmo.
– Motstridende argument
Han er ikke enig i kritikken om at ledelsesmodellen konsentrerer for mye makt.
– Kritikken mot ledelsesmodellen bygger på to innbyrdes motstridende argument; på den ene siden sier han at valgte rektorer er svakere fordi de ikke vil gå inn i prioriteringer. På den andre siden sier han at en valgt leder som også er styreleder, er i en posisjon med sterk maktkonsentrasjon. Det er argumenter som ikke går i hop og det er tankevekkende, sier Grønmo.
Avviser mistillitsargument
Peter Haugan argumenterer i sitt leserinnlegg for at den alternative ledelsesmodellen ved norske universitet, nemlig ansatt rektor med ekstern styreleder, er den beste løsningen. I dag er NTNU i Trondheim det eneste universitetet som ledes etter denne modellen. Ved de resterende har rektor også funksjonen som styreleder. ”Det gir en voldsom maktkonsentrasjon hos en person.” skriver Haugan.
Grønmo er tydelig på at han ikke ønsker å endre modell for UiB. Han viser til at det sittende rektoratet i valgprogrammet gikk inn for å videreføre valgt ordning, som han betegner som en ”hovedmodell nasjonalt”.
– Jeg konstaterer at Peter Haugan går inn for ansatt rektor, og det er ”fair enough”. Men den valgte ordningen mener vi har mange fordeler. I mange saker bidrar rektor som styreleder aktivt til å oppsummere ulike synspunkter i styret, og forsøker å jenke det sammen til et omforent vedtak. Det mener jeg er en viktig rolle som rektor har, sier Gørnmo.
– Oppfatter du det som mistillit dersom styremedlemmer ønsker vedtaksteksten i en sak vesentlig endret, slik Haugan antyder?
– Overhode ikke! Saken er den at det er universitetsdirektør som står fritt til å fremme de forslagene som legges frem, riktignok etter samråd med rektor. Hvis det er uenighet mellom rektor og universitetsdirektør i sakene, skal det fremkomme i styrepapirene. I mange saker har rektor under styremøtene fremmet tilleggsforslag og alternative vedtaksforslag, som har sammenfattet diskusjonen i styret på en måte som har bidratt til det endelige vedtaket, påpeker Grønmo.
– Skjønner du hvorfor styremedlemmer kan oppfatte forholdene slik?
– Jeg tar til etterretning det Haugan sier, men det er svært mange fordeler med den ordningen vi har og samlet sett er de langt viktigere enn det han oppfatter som problematiske sider. Ledelsesmodellene skal drøftes nærmere i år, men generelt er det bred oppslutning om ordningen med valgt rektor ved UiB, poengterer Grønmo.
Prioriterer kvalitet
Sigmund Grønmo står fast ved at ledelsen vil prioritere de forskningsmiljøene som gjør det bra i søknadsprosesser og får gode evalueringer, istedenfor å peke ut nye tematiske områder.
– Det er ikke sant at vi ikke gjør prioriteringer, men vi har nå omdefinert grunnlaget for prioriteringene; vi har sagt at vi nettopp skal prioritere de områdene som viser seg å være de beste. Det mener jeg er det viktigste gunnlaget for prioritering et universitet skal ha, og det er viktigere enn å velge ut spesielle nye tema, understreker rektor.
Han mener at vekten på kvalitet er hovedforklaringen til at universitetet har gått frem på de internasjonale rankingene de senere årene.
– Jeg vil også understreke at dette prinsippet for prioritering er hovedgrepet som universitetet har gjort i sin nye strategiske plan, som ble enstemmig vedtatt i universitetsstyret – også med Haugan tilstede.
Medgir rekrutteringsproblem
I sitt leserinnlegg kritiserer Haugan rekrutterings- og personalpolitikken ved UiB. I innlegget skriver han: ”Universitetet står i fare for å miste mange av de beste i neste generasjon til annen virksomhet. Dette skjer fordi man ikke har tilstrekkelig fleksible ansettelsesordninger, og aller mest fordi man ikke gir klare signaler om at det skal være plass til de beste og at de som hevder seg vil bli satset på”.
På dette punktet får han delvis medhold fra rektor.
– Her har Peter Haugan et poeng som vi har fremhevet mange ganger. Det er ikke riktig at vi gir uklare signaler om behovet for å rekruttere de beste, men han har rett i at det er en stor utfordring for universitetene å sikre seg de største talentene for sine stillinger. Det er imidlertid en utfordring det er vanskelig for det enkelte universitet å gjøre noe med på egen hånd, sier Grønmo og viser til at lønningene i eksempelvis privat næringsliv og i helsesektoren ofte ligger på et helt annet nivå enn lønningene ved universitetene.
