Svar til Brandser, Sümer og Skarsbø

Rapporten «Farefull ferd mot toppen. Kjønnsbalanse i forskning og forskningsledelse ved forsknings- og utdanningsinstitusjoner i Bergen» (Rokkansenteret Rapport 3-2016) ble kommentert av meg 15. mai 2017.

Forfatterne av rapporten, Gry Brandser og Sevil Sümer, samt prosjektleder Anne Marit Skarsbø svarte på mine kommentarer 24. mai 2017.

Forfatterne takker for interessen jeg viser for arbeidet deres, men jeg blir tolket feil når de formoder at jeg avviser hele problemstillingen som ligger til grunn for Forskningsrådets BALANSE-satsing. Jeg gir dem derimot rett i at jeg ikke er godt kjent med bruken av kvalitative intervjuer, men det er ikke denne siden av rapporten som jeg tar opp i mine kommentarer. Det er måten de bruker det kvantitative materiale på, samt mangelen på bruk av metoden tilfeldig utvalg av intervjuobjektene som er mitt grunnlag for kritikken. 

Forfatterne faller for fristelsen til å stille det retoriske spørsmålet om at årsaken til min kritikk kanskje er at jeg ikke liker budskapet deres? Til det må jeg svare at også mitt eget forskningsfelt, klimaforskningen, liksom kjønnsforskningen, har store samfunnsmessige og politiske konsekvenser. Derfor må jeg være svært bevisst på å fortelle både meg selv og mine studenter at det er helt avgjørende å skille mellom forskningsaktiviteten i seg selv og egne moralske og politiske holdninger.

Min kritikk av de kvantitative metodene i rapporten besvares med å spørre om «hvor langt fører det å krangle om tall?» Vitenskapelig analyse og hypotesetesting dreier seg grunnleggende om å forholde seg til tall og kvantitative størrelser. Når forfatterne reduserer dette med å kalle det krangling om tall har de også gjort seg uangripelige for vitenskapelig kritikk. Det betyr punktum fra min side i denne debatten.

P.S.

Prosjektet Balanse-Bergen som denne rapporten er en del av synes jeg er av stor interesse, kanskje spesielt når det gjelder forhold omkring etablering av familie og barn i tidlig alder. Derfor er det viktig å analysere de bakenforliggende mekanismene for hva som måtte skape hindringer for utviklingen i karriere, både for kvinner og menn. Dersom man skal kunne lykkes med et slikt prosjekt er det strengt nødvendig med en mer kvantitativ tilnærmelse på problemstillingene. Det krever eksempelvis at prosjektet også involverer statistisk ekspertise.