Balkan betyr blod og honning
- At navnet ”Balkan” betyr blod og honning er svært beskrivende for regionen når det forklares med ”the sweetness of the land and people, and the blood spilt in the efforts to control it”, skriver Kirsty Cunnigham ved Internasjonalt kontor. Hun deltok på seminaret om demokrati og menneskerettigheter som ble arrangert i Konjic, Bosnia-Herzegovina i sommer.
Seminaret ble arrangert av The Intstitute for Strengthening Democracy in Bosnia and Herzegovina med støtte fra blant andre Universitetet i Bergen og SIU. Den er en del av prosjektet “The Politics of Democratic and Welfare Development in South-East Europe”, ledet av professor Stein Kuhnle og Dzemal Sokolovic ved Rokkansenteret og Institutt for sammenliknende politikk.
Med den storstilte åpningen av den nye “gamlebroen” i Mostar 23. juli, ble Bosnia-Herzegovina igjen forsidemateriale i media. Krigen i landet er for lengst over, men konfliktene florerer fremdeles i dette landet som er splittet mellom etniske muslimer, serbere og kroater. Krigen i Kosovo sitter enda friskere i folks minne og i mars i år oppstod det igjen voldsomme sammenstøt som minnet oss om at FNs tilstedeværelse ikke er det samme som at freden er sikret. Svært mye må til for at varige løsninger skal fungere i de konfliktrammede landene på Balkan. Dette blir det satt et sterkt fokus på under de årlige seminarene i Konjic.
Møteplass for dialog
Seminarets deltagere hadde hovedsakelig et akademisk ståsted, med en fin balanse mellom professorer, doktorer og doktorgradskandidater. Ngo-sektoren var også representert. I alt var det 37 presentasjoner og deltakerne var fra minst 15 forskjellige land, deriblant Tyskland, Storbritannia, USA og Skandinavia i tillegg til Øst og Sør-Øst Europa. I forkant av seminaret var det rekordstor interesse fra potensielle deltakere, men det var svært mange som av økonomiske grunner måtte melde frafall i siste liten, og dette gjorde at det forhåndsbestemte programmet og panelene måtte endres daglig. Arrangørene viste stor fleksibilitet og var tydelig vant med slike uforutsigbarheter fra tidligere år. Professor Sokolovic kalte også dette for litt av ”seminarets sjarm.”
Det var dessverre flere deltakere fra Kosovo som ikke fikk visum for innreise til Bosnia-Herzegovina. Innbyggerne i det FN-administrerte Kosovo får tildelt reisedokumenter fra FN og har ikke vanlige pass. Disse har tidligere vært godkjent av Bosnia-Herzegovina, men i mars i år bidro landets utenriksminister, en bosnisk serber, til at disse ikke lenger var godkjent for innreise til Bosnia-Herzegovina. Det er et stort paradoks at dette skjer når hensikten med reisen var å delta i en dialog mellom serbiske og albanske intellektuelle, og det minner oss igjen om de alvorlige konfliktene i regionen.
Temaene som ble tatt opp i panelene var blant andre samarbeid på tvers av etniske divisjoner i Kosovo, selvstyre i Bosnia, konflikt og sikkerhet, demokratisering, forsoning, kvinners situasjon i Sentral- og Øst-Europa siden 1989, etnisk og nasjonal identitet og medias rolle i nasjonsbygging.
”Balkan” betyr ”blod og honning”
At navnet ”Balkan” betyr ”blod og honning” er svært beskrivende for regionen når det forklares med ”the sweetness of the land and people, and the blood spilt in the efforts to control it.”
Byen Konjic er intet unntak. Det er en søvnig småby som ligger midt imellom Sarajevo og Mostar, i en frodig og pittoresk dal omringet av vakre fjell, og den brede, stilleflytende, smaragdgrønne elven Neretva renner tvers igjennom byen. Som på andre steder i Bosnia-Herzegovina blir tilreisende slått av kontrasten mellom det fredelige landskapet og innbyggernes gjestfrihet på den ene siden, og landets brutale historie som har satt så mange varende fysiske og psykiske spor i samfunnet.
Kulturhuset hvor seminaret fant sted er et sentralt møtested i byen, og er delvis restaurert etter ødeleggelser fra krigen. Nyheten i år var at kulturhuset endelig, etter seks år med forsøk på å skaffe til veie ressurser, har fått nye toaletter - til alle de tidligere deltakernes store lettelse. Det hører med til historien at den økonomiske modellen for gjenoppbygging etter krigen har gjort det notorisk mye vanskeligere å oppdrive penger til prosjekter vendt mot fellesgoder, spesielt i distriktene, enn det for eksempel har vært å finansiere tiltak i privat sektor i Sarajevo. Et typisk eksempel på dette, påpekt av seminardeltaker Michael Pugh, er at Kasinoet i Sarajevo ble gjenoppbygget på rekordtid, mens kommunen i Konjic sliter med å få satt i stand byens viktige kulturhus.
Mange deltakere returnerer til seminaret i Konjic år etter år, ikke minst for å treffe nye og gamle kolleger over en kaffe mellom alle seminarene. Det sosiale aspektet ved seminaret er veldig viktig, og arrangørene fokuserer på at deltakerne skal bli godt kjent med hverandre i løpet av uken. Tydeligvis er det mange som har drukket vann fra Neretva-elven i Konjic, for det sies at den som drikker vann fra elven kommer til å returnere til stedet.