Bedre kjønnsfordeling ved nytilsettinger
I løpet av 2002 ble det ansatt flere kvinner i vitenskapelige toppstillinger enn årene før. Det viser en statistikk over fjorårets rekruttering. Denne prosentvise økningen har imidlertid liten innvirkning på kjønnsfordelingen totalt.
Kvinneandelen blant professorene ved UiB har de siste ti årene ligget på 12-13 prosent. Det gjør den fremdeles. Likevel gir statistikken over utviklingen i 2002 et litt lysere bilde.
24 prosent av professorene som ble tilsatt etter vanlig tilsettingsprosedyre, var kvinner. Av alle som fikk personlige professorater i 2002 var 13 prosent kvinner. Ved nytilsettinger i førsteamanuensis-stillinger var andelen oppe i 39 prosent i fjor. I perioden 1992 – 2003 har kvinneandelen i førsteamanuensis-gruppen altså økt fra 9 til 31 prosent totalt.
– Det er første gangen vi har fått en slik oversikt over kjønnsfordeling ved nytilsettinger, vanligvis har vi bare hatt en totalstatistikk over ansatte. Utviklingen i 2002 viser en sterk prosentvis økning av kvinneandelen, selv om totalbildet er tregt å forandre, sier ass. universitetsdirektør, Sverre Spildo.
Positiv tendens
Kvinnene har hatt rundt 55 prosent av post.doc.-stillingen ved UiB siden de første ble opprettet i 1998-99. I 2001 hadde også alle fakultetene oppfylt målsettingen om minst 40 prosent kvinner. I fjor opplevde man imidlertid en svak nedgang i kvinneandelen av nytilsatte og kvinnene utgjorde da 47 prosent. Reduksjonen ventes å være utslag av årlige svingninger.
– Det er gledelig at fordelingen mellom kjønnene i post doc.-stillingene er noenlunde lik, særlig sett i sammenheng med at det etter EFTA-dommen ikke lenger blir mulig å øremerke stillinger ved utlysing for det underrepresenterte kjønn i stillingsgruppen, sier Spildo og peker på at det også er registrert en overvekt av kvinneligere søkere ved utlysing av post.doc-stillinger. Målrettet bruk av post doc. som kvalifiseringsstilling til faste toppstillinger er et av de viktigste tiltakene i rekrutteringsarbeidet.
Likestillingsrådgiver Anne Marit Skarsbø bekrefter at det har vært en positiv tendens den senere tid, men understreker at det er for tidlig å si hvilken virkning dette har på totalbildet fremover.
– Det har jo vært et tålmodighetsarbeid, men jeg opplever at bevisstheten rundt likestillingsspørsmål øker, sier Skarsbø, som tror at de som nå er kvinnelige professor gir positive ringvirkninger i miljøene.
Skarsbø mener at øremerking av stillinger har vært et effektivt virkemiddel for jevnere kjønnsfordeling, nor som først og fremst har gitt utslag i fordelingene mellom kjønnene i post.doc-stillinger.
– Nå må vi imidlertid legge større vekt på andre typer tiltak ettersom øremerking nå er falt vekk. I disse dager legges siste hånd på handlingsplanen for likestilling og her vil det fremmes flere nye tiltak for å bedre likestillingsstatistikken.
Få kvalifiserte søkere
Oversikten over fjorårets rekruttering til faste vitenskapelige stillinger peker også på et annet problemfelt for UiB: Rekrutteringsgrunnlaget til de faglige toppstillingene er for dårlig. Til professor-stillingene var det bare i gjennomsnitt 2,8 søkere. I noen tilfeller var det ingen kvalifiserte søkere som meldte seg.
– Tallene viser at UiB fortsatt står overfor utfordringer når det gjelder rekruttering til de faglige toppstillingene. Rekrutteringsgrunnlaget må fortsatt styrkes gjennom ulike tiltak, og behovet for ekstern rekruttering må vurderes fortløpende. Også arbeidet med å oppnå en rimelig likevekt mellom kjønnene i de faglige toppstillingene må fortsette, sier Spildo.