Bedre liv med bioteknologi?

Kartleggingen av arvestoffet hos mennesket er nesten fullført, og jevnlig presenteres vi for gjennombrudd i forskningen som peker mot skreddersydde behandlingsformer og bedre muligheter for forebygging og diagnose. Men samtidig som dette gir store forhåpninger i forhold til sykdomsbekjempelse, reises også grunnleggende spørsmål om hva et menneske er.

Thorvald Sirnes er blant dem som skal holde innlegg når Forskningdagene 2003 inviterer til debatt i baren på Zachariasbryggen, tirsdag kveld. Forskeren, som nå jobber ved Senter for europeiske kulturstudier ved UiB, har sittet i Bioteknologinemda og forsket mye på ulike sosiale, juridiske og etiske sider ved genteknologi. Han mener at de teknologiske funnene utfordrer hele vårt verdensbilde, og viser hvordan dette blant annet kommer til syne i språket.

– Innenfor bioteknologi er det alltid to ulike språk. Det ene tar opp i seg de vitenskapelige realiteter, men mangler begreper knyttet til mennesket. På den andre siden har man et språk som favner om etiske sider, men som gjerne mangler det vitenskapelige fokuset. Slik blir vi stadig stilt overfor grunnleggende dilemma, sier Sirnes og forklarer:

– Ta for eksempel forskningen på befruktede egg. Oppfatningen av dette avhenger av om vi ser på egget som et lite menneske eller bare som en celleklump. Det samme gjentar seg når vi står overfor kloning. Alle er enige om at man ikke skal klone et befruktet egg som skal bli til et lite menneske, men stridsspørsmålet er om man kan gjøre det hvis prosessen avbrytes før det utvikler seg så langt.

Sirnes har tidligere hevdet at det har vært for få debatter om de sosiale og etiske konsekvensene av bioteknologien, og at samfunnsvitere og humanister har fått for liten plass i forhold til medisinere og naturteknologer. Selv når Forskningsrådet opprettet et program for Etikk, samfunn og bioteknologi, mener Sirnes at det var dominert av bioteknologer som ikke hadde kjennskap til fagmiljøer og forskning på feltet - ingen som hadde arbeidet med dette området tidligere var tatt med.

– Vi kan gjerne kalle det en «genetisk hype». Genforskning blir sterkt markedsført og skaper store forhåpninger i befolkningen og industrien, selv om det nok er langt frem til banebrytende resultatene. Men det er også avgjørende å diskutere den medisinske slagsiden. Ved fosterdiagnostikk kan man for eksempel risikere at det fremtidige livet blir redusert til en medisinsk diagnose, og hva hvis man som 30-åring får beskjed om at man er sterkt disponert til å få en alvorlig sykdom i 40-års alderen? Hva gjør denne vissheten med ens perspektiv på livet?
Sirnes mener at i tillegg til å belyse disse problemstillingen ut fra etiske- og samfunnsvitenskapelige perspektiver, er det også viktig å trekke inn lekmannskjønn.

– Det er mange som har viktige bidrag å komme med fordi debatten om bioteknologi ikke er bioteknologisk. Her er mange store og viktige spørsmål som har behov for å bli diskutert i et ikke-vitenskapelig språk, sier Sirnes.

De andre forskerne som kommer til Zachen er professor Ole Petter Ottersen som er leder for Senter for molekylærbiologi og nevrovitenskap, Universitetet i Oslo, universitetslektor i filosofi ved UiB, Jan Reinert Karlsen og professor ved Haukeland Universitetssykehus, Per Eystein Lønning. Sistnevnte vil holde innlegg med utgangspunkt i sin jobb på Seksjon for onkologi. Han mener at morgensdagens kliniske kreftforskning vil være helt avhengig av systematisk oppbygging av biobanker og at det er viktig å sikre et lov- og regelverk som ikke legger hindringer for slik virksomhet.

– Vår målsetting som forskere er å bedre behandlingstilbudet til våre pasienter, skriver han på Forskningsdagenes nettsider.