I dag finnes det få anvendelige objektive mål på halting etter skade eller nevrologisk sykdom. I klinikken brukes ofte et tredimensjonalt kamerasystem som det tar lang tid å undersøke pasientene med.
I en travel klinisk hverdag bruker helsepersonell istedenfor spørreskjema og observasjon for å måle haltende pasientenes tilstand og utvikling. Problemet er at disse metodene er subjektive og derfor mer unøyaktige.
Ny forskning fra Institutt for samfunnsmedisinske fag viser derimot at et lite, mobilt og hendig måleapparat, et såkalt akselerometer, kan være løsningen.
– Studien viste at akselerometeret ga gode objektive symmetrimålinger av gange. Det er lett å bruke og transportere. Målingen trenger ikke å ta mer enn et kvarter å utføre. Dette betyr at flere objektive målinger kan gjennomføres, sier stipendiat Caroline Hodt-Billington ved Institutt for samfunnsmedisinske fag.
Elektrisk teppe
Akselerometeret er ikke større enn en fyrstikkeske og plasseres i et belte på overkroppen. Det måler overkroppens bevegelser. I kombinasjon med et elektrisk teppe som måler steglengde og gangavstand, får man all nødvendig informasjon om pasientens halting.
– Målemetoden kan på en bedre måte enn subjektive målinger registrere endringer i gangfunksjon hos hver pasient. På sikt kan slike målinger benyttes med tanke på utarbeidelsen av mer personlig tilrettelagte rehabiliteringsprogram for haltende, sier Hodt-Billington.
Frem til nå har den subjektive selvrapporteringen og observasjonene av pasientene basert seg på bevegelighet og styrke.
Forbedring
Frem til nå har apparatet vært lite brukt i Norge. Utfordringen har vært å lage et lite og godt måleapparat med god nok lagringskapasitet , sensorer og software som gir pålitelig informasjon.
– De siste årene har forbedring av softwaren gjort måleapparatene enkle å bruke. Studien viser altså at de er til å stole på, sier Caroline Hodt-Billington.
(Foto: Kristin Aaslund)
