«Bedriftsmodellen» foreløpig ikke aktuell for UiB
Styret ved NTNU har gjort et foreløpig rammevedtak om ny styringsmodell. Den innebærer at rektor og dekaner tilsettes og at fakultetsstyrene erstattes med fakultetsråd, som også skal ha eksterne medlemmer. Rektor Kirsti Koch Christensen tror en ny oganisering av forskning og utdanning vil bli diskutert ved UiB etter at Kvalitetsreformen er iverksatt.
Forslaget om den nye styringsmodellen ved NTNU har vakt sterke reaksjoner i fagforeningene, og det hevdes at man nå svekker store deler av demokratiet ved universitetet. Rektor ved NTNU mener på sin side at den nye styringsmodellen blir en klar forbedring sammenlignet med den gamle. I Forskerforum 3/2003 uttaler han at dette er en nødvendig omlegging til effektivitet.
Deling mellom interne og eksterne styrerepresentanter
I følge Universitetsavisa var det en klar deling mellom de interne og de eksterne medlemmene i styret da det foreløpige rammevedtaket ble gjort på møtet i februar. Mens de eksterne gikk sterkt inn for enhetlig ledelse - én kommandolinje og ansatte ledere, poengterte de interne representanter betydningen av å beholde universitetsdemokratiet med valgte ledere. Resultatet ble et kompromiss hvor rektor og dekaner tilsettes, mens instituttledere velges. Det siste vil være en prøveordning frem til 2005. Det endelige vedtaket skjer i april etter videre utredninger.
Da fakultetene ved Universitetet i Bergen tok stilling til spørsmålet om valgte eller tilsatte instituttstyrere, var det kun Mat.nat som gikk inn for å tilsette ledere fra 2003. Nylig ble stillingen som styrer for Institutt for geovitenskap besatt, og nå står Matematisk-, Fysisk-, Geofysisk-, Kjemisk- og Institutt for informatikk for tur.
Rektor Kirsti Koch Christensen mener likevel at organisatoriske spørsmål ikke har så sterkt i fokus ved UiB akkurat nå.
– Nå er vi mer opptatt av Kvalitetsreformen og en styrking av forskningssatsinger, og mindre av organisatoriske forhold. Når reformen er iverksatt tror jeg likevel at det er gode muligheter for at man ser at den måten forskning og utdanning er organisert på i dag, ikke er hensiktsmessig. Dette betyr ikke at vi vil få samme modell som ved NTNU, men at en ny organisering vil bli diskutert, sier Kirsti Koch Christensen og legger til at man også må avvente hva Ryssedalsutvalget kommer frem til i deres arbeid med lovverket om høyere utdanning.
NTNU var alene om å støtte særlovsmodellen
I høringsuttalelsene til Mjøs-utvalgets innstilling, var NTNU det eneste universitetet som gikk inn for særlovsmodellen, mens UiB gikk inn for at universitet fortsetter å være et forvaltningsorgan. Rektor sier at det var noen meningsforskjeller i Kollegiet om denne saken, men understreker at ingenting tyder på at uenighetene vil være sterkere etter at man fikk flere eksterne medlemmer inn i styret.
– Tvert i mot har møtene vært preget av et svært godt samarbeidsklima, sier hun.