Et frivillig gjentak av en eksamen er når en student tar opp igjen et fag studenten allerede har bestått i et forsøk på å forbedre karakteren. Frem til nå har Bergen vært det eneste universitetet i Norge uten begrensninger i gjentaksmulighetene på jusutdanningen, men fra 1. januar 2013 er det slutt. Nå synes nemlig fakultetet at det har gått for langt.
I studieåret 2008/2009 var 16 prosent av alle eksamener som ble gjennomført ved Det juridiske frivillig gjentak. For studieåret 2010/2011 hadde andelen økt til 21 prosent, eller 1389 gjentakseksamener.
Det kostet fakultetet 440.000 kroner i 2009.
En av fire tar fem eller flere
Per 15. juni 2011 hadde mer enn hver fjerde student fra 2006-kullet tatt fem eller flere gjentakseksamener.
– Vi har vært bekymret for at det har gått ut over studentenes studiekvalitet at de har tatt fag om igjen på et annet studieår enn det de er på. De mister fokus på de kursene de egentlig skal ta, sier Knut Martin Tande, prodekan for undervisning ved fakultetet.
Samtidig ser fakultetet at det er reelle behov for gjentak, så de har ikke ønsket å fjerne muligheten helt – bare å begrense omfanget.
Maks fire gjentak
Derfor vedtok fakultetsstyret i forrige uke å sette et tak på maksimalt fire gjentakseksamener i løpet av de fire første studieårene.
– Med fire gjentak, i tillegg til kontinuasjonseksamen, reduserer vi ikke mulighetene for de som blir syke og lignende. Det er fortsatt åpent for at studenter kan ta eksamen på nytt, men ikke i så stor grad at det går ut over studiekvaliteten, sier Tande.
Den viktigste årsaken til at fakultetet innfører begrensningen er bekymringen for at gjentaket går ut over studiekvaliteten når fokus er på feil sted i utdanningsløpet. En annen årsak er at fakultetet vil dempe karakterpresset.
– Karakterpresset blant studentene er stort her på jussen. Mange opplever at det er nødvendig å forbedre karakterer for å komme opp på det nivået de antar arbeidsgivere ønsker. Vi jobber også med å realitetsorientere studentene, vise dem at det ikke er nødvendig å ha bare A-er for å få en meningsfull karriere.
Alle neppe fornøyde
Tande har ledet arbeidsgruppen som har utredet ulike alternativer til hvordan gjentaksmulighetene kunne begrenses.
– I utgangspunktet skulle denne saken styrebehandles før sommeren, men det kom signaler om at studentene ikke var fornøyde med arbeidsprosessen. Derfor satte vi ned en arbeidsgruppe og gjennomførte et grundigere analyser hvor vi gikk gjennom de ulike aspektene. Vi har egentlig landet på mye av det samme som var ønsket før sommeren, men det har blitt noen justeringer, forteller Tande.
Likevel forventer han ikke at alle studentene vil bli fornøyde med gjentaksbegrensningen.
– Prosessen har vært grundig og vi mener det er god balanse i dette nå. Begrensningen kan slå begge veier, det kan gi økt press på studentene siden de bare kan ta fire fag om igjen. Men vi prøver å ikke ramme for mange studenter, og for mange vil ikke denne begrensningen ha noen effekt i det hele tatt. Forhåpentlig fører dette til økt oppmerksomhet rettet mot det kurset som til enhver tid foregår, ikke det de tar om igjen.
Økonomi heldig bieffekt
En heldig bieffekt er at studenter som gjentar eksamen koster fakultetet mye penger. Redusert gjentak er penger spart. I 2009 kostet alle gjentakene 440.000 kroner. Men ifølge Tande har ikke økonomien vært en motivasjonsfaktor i denne omgang.
– På kort sikt er fakultetets økonomi ganske god. På lengre sikt vil det kunne være en viss innsparing, men det er bare rundt en tredel av gjentakene som rammes av den nye ordningen. Dermed er det klart at det ikke er økonomien som er fakultetets motivasjon for å innføre begrensningen, sier han.
