Behov for å diskutere Midtøstens forhold til det moderne
Er Midtøsten på kollisjonskurs med vestlige ideer om demokrati, likestilling, toleranse, og vitenskapelige fremskritt? Kan vi spore en nyorientalisme også innenfor akademia eller er det rett og slett på tide å nyansere debatten?
Hver tredje mandag skal forskere ved UiB ta opp tema knyttet til Midtøsten og modernitet, historie, makt og orientalisme. Det åpne forskningsseminaret i regi av Senter for Midtøsten- og islamske studier, kan også inngå som et emne på masternivå. Her presenteres blant annet orientalismedebatten som en viktig kritisk innfallsvinkel til studier i denne regionen.
- I boken “Orientalisme” som første gang ble utgitt i 1978 hevder Edward Said at det finnes en diskursiv orden som har strukturert kunnskapsproduksjonen om Orienten i Vesten, og som passet perfekt til koloniseringen av området. Denne ordenen dannet et håndfast bilde av Orienten som Vestens rake motsetning på alle sentrale områder, forteller Kjetil Fosshagen, som i går startet seminarserien med å gi et riss av denne grunnlagsdebatten.
Fra fryktsom beundring til forakt
Under osmanernes storhetstid, før 1600, så Vesten på dette området med fryktsom beundring. Det orientalske despoti var en legitim statsform og Orienten ble gjerne assosiert med blomstrende sensualitet og mystikk - i pirrende kontrast til moralismen som preget den vestlige verden. Men dette positive bildet ble altså snudd på hodet med de vestlige klassikerne fra Montesqieu og framover. Orienten var fremdeles mystisk, men nå med et negativt fortegn. I motsetning til Vesten som var vitenskapelig, rasjonell, demokratisk og dynamisk, ble dette samfunnet nå skildret som irrasjonelt, despotisk, undertrykkende og stillestående.
- Når en forbinder Midtøsten med stagnasjon, skjebnetro og mangel på sivilsamfunn, politisk frihet og initiativ, så ser man det i lys av en forståelse av historien som enlinjet utvikling mot vestlig modernitet. Orienten har i dette perspektivet ingen historie, men var en sivilisasjon som var dømt til å gå under eller stagnere på grunn av islamsk lov og despotisk styre. Basert på et slikt syn kommer utviklingen i disse landene kun utenfra etter et sammenbrudd i ”klassisk sivilisasjon”, forteller Fosshagen.
Et kjernespørsmål blir da hvordan vi skal forstå sosiale og kulturelle fenomener i det ”moderne” Midtøsten. Er de importerte vestlige produkter, arkaiske ”tradisjoner”, eller uttrykk for komplekse moderne situasjoner?
Modernitet som flertydig utvikling
- Modeller for modernitet har ofte forutsatt at de samme betingelser som et idealisert vestlig samfunn hadde, må være tilstede for at modernitet skal oppstå. Det har for eksempel vært vanlig å si at Midtøsten manglet en uavhengig entrepenørisk middelklasse, og derfor oppstod det her verken kapitalisme eller demokrati. Men vi må ikke glemme at flere europeiske land også manglet en slik middelklasse, sier Fosshagen.
Han mener det er en fare for at vi lager et homogent bilde av vestlig utvikling, som så blir satt i motsetning til den i Orienten.
- Modernitet må sees på som en flertydig utvikling, der premissene var svært ulike i Vesten og Orienten etter kapitalismens fremvekst. Vi må heller ikke glemme at kulturelle modeller for hva et samfunn er, hva en stat er, spiller en rolle i hvordan moderne samfunn fungerer.
I følge Said kan ikke den akademiske og intellektuelle forståelse av Midtøsten ses uavhengig av den politiske og økonomiske dominans Vesten har hatt og fremdeles har i denne regionen.
Ny anti-semittisme
Han insisterte derfor alltid på at den sanne intellektuelle må innta amatørens rolle, der ”vi” kun rapporterer ”deres” egne representasjoner uten å gjøre vold på dem. I presentasjonen av seminaret på Senter for Midtøsten- og islamske studier pekes det på at dette i visse fag har begrenset agendaen i Midtøstenforskningen
-Innenfor sosialantropologien har en konsekvens av Orientalisme-kritikken til Said vært at man nærmest har søkt å unngå å representere eller objektivere studieobjektet Midtøsten, gjennom å skrive dialogiske bøker, eller ved å kun framstille innfødte representasjoner og tolkninger. Dette falt også sammen med en språklig vending innefor faget, forteller Fosshagen som mener dette ikke er noen løsning, fordi det uansett blir en representasjon, og fordi en vitenskap må arbeide analytisk.
- Debatten er viktig fordi den tvinger oss til en kritisk selvrefleksjon omkring våre egne analytiske begreper. Dette er ikke minst viktig i dagens situasjon, der norsk offentlighet nærmest flommer over av en slags ny anti-semittisme, bare at nå er det muslimene som er ofrene.
”What Went Wrong?”
16. februar tar Terje Østigaard, stipendiat ved Senter for utviklingsstudier/Arkeologisk institutt for seg arkeologiske perspektiver på Israel/Palestina-konflikten, og 8. mars skal Reidar Grønhaug, professor i sosialantropologi, diskutere Bernard Lewis’ bok ”What Went Wrong?” - som utkom like etter 11. september 2001.
Lewis, som har vært rådgiver for ulike amerikanske regjeringer frem til Bush junior, mener i tråd med orientalismen at at islam er i krise fordi gullalderen tok slutt for 300 år siden, og fordi islam ikke verdsetter moderne og vestlige idealer i dag. Lewis ble utpekt som samtidens hovedfiende nummer én allerede i «Orientalismen» i 1978.
Utover våren blir det også innlegg om det ”lova landet” og spørsmålet om Palestina, ”Vesten sett gjennom den populære arabiske presse” og om den islamske loven.