Det sa Selnes da fakultetsstyret ved Det humanistiske fakultetet tirsdag diskuterte sak om den faglige bemanningsplanen.
I saksfremstillingen heter det at «bemanningsplanen er en rådgivende, fleksibel ramme instituttledelsene selv kan prioritere innenfor. Vurderinger og prioriteringer på instituttnivå kan sees i lys av muligheten for samordning av undervisningstilbud og tverrfaglig samarbeid og hvorvidt undervisningsressurser kan overføres mellom fag innenfor instituttet. Dette innebærer at det er opp til instituttledelsen å prioritere hvilke stillinger som skal lyses ut eller trekkes inn innfor den oppgitte rammen».
– Hvorfor må man påpeke dette? Dette er et farlig signal til å være kreativ. Når formen begynner å bre om seg, vil hele grunnlaget for bemanningsplanen falle bort. Dette kan leses som en klar oppfordring til å ikke høre på det fakultetsstyret sier, sa Selnes, som er vararepresentant for Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium, i møtet.
– Forlenge borgerfred
Som På Høyden har skrevet, hadde bemanningsplanen allerede vært diskutert med fakultetsstyremedlemmene. Det skjedde etter at instituttlederne på møte med dekan Margareth Hagen hadde luftet ideen om å se på kriteriene på nytt.
Forslaget til vedtak, og det som også ble vedtatt i møtet, var at gjeldende kriterium skal brukes frem til 2018.
– Jeg synes det er fornuftig at vi foreløpig holder oss til de samme kriteriene, sa Christhard Hoffmann fra Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap.
Han fikk støtte fra Selnes.
– Det eneste fornuftige er å forlenge borgfreden vi har hatt etter at det var en del kniving om den forrige bemanningsplanen. Med mindre forholdene endrer seg veldig, synes jeg vi skal holde fast i dette. Fordelingen skjer nå ikke rent matematisk, men samtidig er man ikke tilbake til tidligere tiders hestehandel i korridorene.
Hentet fra nåværende plan
Både dekan og fakultetsdirektør Trine Moe sa at tekstutdraget Selnes pekte på som problematisk, er hentet fra eksisterende bemanningsplan.
– Dette var diskutert med det forrige styret. Dersom man ser i planen, finner man at det i tillegg til å være gjort en beregning for hvert fag, også står noe om instituttet som helhet. Litt av tenkningen er at det skal være mulig for instituttene å ta strategiske prioriteringer, sa Moe, men understreket samtidig at dette til nå ikke er noe instituttlederne har benyttet seg av.
Dekan Hagen sa at det ikke var ment som en oppfordring, og at ledelsen skal være obs på formuleringen når saken om bemanningsplanen legges frem enten i møtet i juni eller i september.
– Selvsagt har instituttleder mulighet til å omdisponere, men det bør være unntaket. Så lenge vi formulerer det slik, virker det som en oppfordring. Det er slik det nå blir fremhevet internt, svarte Selnes.
Flere av styremedlemmene tok til orde for at planen må oppdateres i forhold til vedtak som er fattet etter at planen ble vedtatt forrige gang.
– Virkeligheten har endret seg, og vi må tilpasse kartet etter terrenget. Dersom vi ikke implementerer det vi har vedtatt, er ikke planen verdt papiret den er skrevet på. Men det er ikke dermed slik at kriteriene blir kastet opp i luften, understreket Anne Hestnes, som representerer de teknisk- og administrativt ansatte.
