– Teaterfeltet trenger mennesker som kan fordype seg i diskursen, og se både bakover og fremover. Det er et tett samarbeid mellom teori og praksis, sier Idun Vik.
Selv er hun både skuespiller og produsent – og teaterviter. Det er de andre som er samlet på kontoret hos bit teatergarasjen også. Når teatervitenskap ved UiB nå står i fare for å miste en stilling, mobiliserer teaterbergen.
Følte seg trygge
Tirsdag skal fakultetsstyret ved Det humanistiske fakultet behandle saken om en faglig bemanningsplan som skal gjelde fra 2018-22.
Det handler om økonomi. Fakultetet gikk med underskudd i fjor. I år ser det bedre ut, men fakultetet drar med seg underskuddet på om lag 15 millioner kroner inn i 2018. I sakspapirene heter det at «under hele prosessen har det vært kommunisert fra fakultetsledelsen at det i realiteten er snakk om en nedbemanning, og at bemanningsplanen derfor vil kunne få konsekvenser for den faglige bredden ved fakultetet». Ifølge saksfremstillingen skal 8,5 stilling de neste fire årene ikke bli erstattet når vitenskapelig ansatte går av med pensjon. En av disse stillingene er ved teatervitenskap, et fagmiljø som i dag har tre vitenskapelig ansatte og to doktorgradsstipendiater.
– Vi har selvsagt visst at bemanningsplanen skulle behandles. Men vi følte oss trygge, fordi det tidligere er lagt til grunn et prinsipp om at fag med bachelor- og masterspesialisering skal ha minst tre vitenskapelige ansatte. Nå velger man altså å sette dette prinsippet til side, sier førsteamanuensis Keld Hyldig.
Da Universitetet i Oslo la ned teatervitenskap, ble det avtalt at UiB skulle ta et nasjonalt ansvar for faget. Hyldig sier at det allerede den gangen var skrevet at dette ansvaret skulle vare frem til og med 2019.
– Det er godt mulig at noen allerede da hadde en avgang i tankene. Men man kan ikke ta på seg et nasjonalt fagansvar og så kaste det fra seg etter et par år.
I sakspapirene blir det pekt på at teatervitenskap har relativt lav studiepoengproduksjon, men god studenttilgang på bachelornivå. Publiseringen er variabel, men forbedret de siste årene. I løpet av de neste årene vil to av de vitenskapelig ansatte gå av for aldersgrensen, og en av stillingene vil ikke bli erstattet. Dette kan føre til at mastertilbudet blir kuttet.
– Det er en fluktuasjon i studentmassen, og det er et argument som er lett å bruke mot oss. Men det vi ser, er at mange av studentene bruker teatervitenskap for å komme seg videre, for eksempel til teaterhøgskolen eller andre teaterutdanninger. Vi bidrar til å rekruttere ansatte til teaterfeltet, og det får vi ros for fra miljøet, sier professor Knut Ove Arntzen.
Knut Ove Arntzen og Keld Hyldig er to av tre vitenskapelig ansatte ved teatervitenskap. Foto: Hilde Kristin Strand
Trenger estetisk fag
– Uten teatervitenskap hadde det ikke vært noe bit teatergarasjen, sier Idun Vik.
– Mer eller mindre alle her på kontoret har teatervitenskaplig bakgrunn.
Det som i dag er teatergarasjen begynte som Bergen internasjonale teaterfestival i 1983. Sven Åge Birkeland, som nå er teatersjef, var med allerede den gang.
– Han er teaterviter. Man skal kanskje ikke si det høyt, men jeg tror han droppet hovedfaget for å drive med teater. Og Knut Ove Arntzen var fødselshjelper og har vært en viktig støttespiller helt siden den gang, sier Ingrid Ellestad, som er produsent og for tiden vikarierer som kurator for faglig program.
– For å kunne jobbe på et sted som dette er det avgjørende å ha studert teatervitenskap eller et annet estetisk fag. Det handler om kunstfaglig forståelse, sier hun.
– Hva vil en nedskalering av universitetsfaget bety?
– Det vil bety mindre rekruttering og mindre interesse for faget, sier Eirik Gjære, som jobber med kommunikasjon – og har en halv mastergrad i teatervitenskap.
Møte mandag
Mandag kveld blir det arrangert et møte på Cornerteateret. Der blir det appeller fra blant andre Birkeland, Solrun Toft Iversen, som er teatersjef på Hordaland teater og Marit Eikemo, som er daglig leder ved Cornerteateret.
– Og Norsk teater- og orkesterforening har også engasjert seg. Det er en nasjonal mønstring som pågår nå, og det handler om å synliggjøre hvor viktig teatervitenskap-faget er, sier Ellestad.
Førsteamanuensis Hyldig sier at mange studenter gjennom mastergraden spesialiserer seg individuelt, og gjennom det kvalifiserer seg til stillinger som for eksempel produsenter eller dramaturger. Men det er nettopp masternivået som er i fare dersom det bare blir to ansatte igjen.
– Å skulle ha ansvar for undervisning på både master- og bachelornivå med bare to ansatte vil være uansvarlig, sier Hyldig.
Arntzen hadde et debattinnlegg på trykk i Bergens Tidende tidligere denne uken. Han forteller at han etter dette blir stanset på gaten og får positive kommentarer til innlegget.
– Teatervitenskap er et fag som står sterkt utad, og Bergen er en av de norske byene som har lengst tradisjon som teaterby. Den estetiske dimensjonen ved faget er viktig, vi er opptatt av hva som foregår i dagens teater og formidling av det. Dette er noe som er lite bygd ut andre steder, selv om det finnes teater- og dramafag ved flere utdanningsinstitusjoner, sier han.
Kutter ved LLE og IF
Alle de 8,5 stillingene som er foreslått kuttet ved Det humanistiske fakultet er tatt fra Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier (LLE) og Institutt for fremmedspråk (IF). Institutt for filosofi og førstesemesterstudier og Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap (AHKR) går derimot fri. Men også ved AHKR er det ansatte som går av for aldersgrensen i løpet av de nærmeste årene.
– Det føles veldig urettferdig at det bare er IF og LLE som blir skåret ned, sier Hyldig.
– Vi forstår at fakultetet må kutte, og at fakultetsstyret er presset, men det er urettferdig at kuttene går ut over de to instituttene som har mange små og sårbare fag.
– Det peker seg ut en slags østkant og en vestkant på fakultetet, legger Arntzen til.
Vanskelig økonomisk situasjon
Saken skal behandles tirsdag. Frem til 2021 er det ansatte i 30,5 vitenskapelige stillinger som går av for aldersgrensen. 8,5 stilling er foreslått ikke erstattet; italiensk språk, spansk språk, nordisk språk, nordisk litteratur, russisk litteratur, litteraturvitenskap, lingvistikk, litteraturvitenskap og tysk litteratur. Arabisk er foreslått styrket med en halv stilling.
Dekan Jørgen Sejersted skriver i en epost til På Høyden at fakultetsledelsen i arbeidet med bemanningsplanen ikke har sett på institutter, men på fagmiljø.
– Fag som kunne vært aktuelt på AHKR har ikke naturlig avgang, men vil kunne gå ned ved uventet avgang, skriver han.
Når det gjelder forpliktelsen for teatervitenskap, sier Sejersted at tidsrammen for den var frem til 2019-20.
– Vi går ikke inn på en ny forpliktelse. Det er imidlertid ikke klart at forpliktelsen gjaldt mastertilbudet, som er det som står i fare.
– Hvorfor går man bort fra en minstebemanning på tre, slik tidligere bemanningsplaner har hatt?
– Det er rett at dette premisset sto i forrige bemanningsplanen, men den åpnet samtidig i praksis for tomannsfag med bachelor. Dette er langt fra ideelt, men dessverre vanskelig å unngå i vår økonomiske situasjon.
