UiB har den beste fiskehelseforskningen i Norge, ifølge den siste store evalueringen fra Norges forskningsråd. Gruppen er den eneste i landet som får karakteren ”Very Good to Excellent”. I løpet av evalueringsperioden publiserte gruppen 78 artikler i fagfellevurderte tidsskrifter. Det vil si rundt fem artikler i året per faste stilling.
Det internasjonale evalueringspanelet hadde bare ett eneste råd å gi; å fortsette i det samme positive sporet.
Men dette kan bli en utfordring. I tillegg til å forske, utdanner gruppen fiskehelsebiologer. Selv om profesjonsstudier er tre ganger så dyrt som vanlige studier, havner fiskehelseutdanningen i samme belønningskategori som andre fag ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Det skaper et stort arbeidspress på de tilsatte.
– Vi har et stort utviklingspotensial. Men siden vi er så få i gruppen har vi liten mulighet til å forske på flere områder eller til å utdanne nok kandidater til markedet, selv om kompetansen er tilstede, sier professor Heidrun Inger Wergeland som leder fiskeimmunologigruppen ved Institutt for biologi.
Møter fiskeriministeren
Årsaken til at fiskehelse i Bergen ikke får samme bevilgningsstatus som tilsvarende profesjonsstudier er at UiB opprettet studiet selv. For å oppgradere finansieringskategorien til fiskehelsestudiet må departementet be om at fakultetet tilbyr utdanningen som et konkret oppdrag fra departementet.
Til sammenligning får veterinærstudiet ved Norges veterinærhøyskole tre ganger så høy bevilgning som fiskehelsestudiet ved UiB.
Dekan Dag Rune Olsen ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet er klar over problemene som miljøet står overfor. Han sier at han allerede er i dialog med fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen og har et møte med henne like over nyttår.
– I dag finansieres fiskehelse som vanlige studier ved fakultetet, hvor vi får midler per student. Vi ønsker derimot at Fiskehelse, som er et profesjonsstudium, skal finansieres deretter, sier Olsen.
Mangler teknikere
I dag har Fiskehelse fire fast ansatte forskere, to teknikere i 20 prosent stillinger, to professor II-stillinger og syv doktorgradskandidater. Gruppen driver både grunnforskning og anvendt forskning. Kandidatene som utdannes til fiskehelsebiologer kan sammenlignes med veterinærene på land.
– Stort sett er forskningen og utdanningen rettet mot oppdrettsnæringen, helsetjenester og forvaltning. Siden vi befinner oss i nærhet til hovedvirksomheten i Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane, kan vi bli ledende på utdanning og forskning innen fiskehelse dersom vi hadde vært nok folk, sier Wergeland.
– Det mest prekære er å få teknisk hjelp på laboratoriene og veilederkapasitet til masterstudentene for utdanne nok kandidater på et marked som langt fra er dekket, sier Wergeland.
Instituttleder Anders Goksøyr ved Institutt for biologi sier at instituttet samarbeider med fakultetet om en strategi for styrking av fiskehelsemiljøet i Bergen.
– Dersom vi får hevet profesjonsstudiet i fiskehelse til en høyere finansieringskategori på linje med veterinær- og medisinstudiene vil dette gjøre lettere å tildele flere stillinger til fiskehelse, sier han.
– Samtidig foreslår jo Biofagevalueringen nærmest å opprette et Senter for fiskehelse/akvamedisin i Bergen. Dette er det samme som den forrige biologievalueringen konkluderte med. Vi er klare til å ta opp hansken, fortsetter Goksøyr.
Nasjonalt samarbeid
Institutt for biologi arbeider også for å forbedre samarbeidet mellom fiskehelsemiljøene på nasjonalt plan.
– Vi ser blant annet for oss samarbeid om forskerkurs og utdanningsløp. For eksempel sliter veterinærhøyskolen med å få sving på en linje i akvamedisin, noe som vi kunne ha hjulpet til med, sier Goksøyr.
