— Det finnes en masse møter som er rutinemessige og faste, og som kan kuttes, sier professor og nestleder ved Bjerknessenteret for klimaforskning ved Universitetet i Bergen, Tor Eldevik.
Sammen med kollega Tore Furevik, som er direktør ved Bjerknessenteret, har han skrevet et innlegg i Khrono som tar til orde for å parkere flyskam-begrepet. Men vi må samtidig gå kritisk gjennom flybruken vår, skriver de.
At det er en voldsom reisevirksomhet knyttet til å lede og administrere kunnskapssektoren er åpenbart.
Tor Eldevik, professor og nestleder, Bjerknessenteret
Video og kombinerte møter
— Når jeg begynner som instituttleder fra høsten av har vi for eksempel et Nasjonalt geofagråd, med to-tre møter i året, sier Eldevik.
Her har en nå begynt å gjennomføre i hvert fall det ene som telefonmøte. Og faste møter der alle kjenner hverandre bør en generelt vurdere å ta via video, mener Eldevik.
— Det blir etter hvert mange møter, og gjerne med de samme menneskene. At det er en voldsom reisevirksomhet knyttet til å lede og administrere kunnskapssektoren er åpenbart, sier han.
Å ta flere møter samtidig, eller ha videokonferanser, er to måter å få ned karbonavtrykket på.
— Men det er viktig at de samme prinsippene gjelder for alle. De som holder til i Oslo må da også begrenses til å delta via det samme virtuelle møterommet, sier han..
Mastersensur på video
Også førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen, Kikki Flesche Kleiven, støtter ideen om nedrustning. Og hun vil gjerne at man starter med å endre ordningen for muntlig eksamen for masterstudenter.
— I dag er det uansett mange som krever opptak av muntlig eksamen, slik at studentene får en reell mulighet til å klage. Men hvorfor ikke heller lage det skikkelig, slik at sensor kan sitte på sin egen institusjon?
Hun er akkurat kommet tilbake fra tre dager i Oslo, der hun har slått sammen flere sensorjobber.
— Mange synes kanskje det er stas å være sensor og reise i Norge, men egentlig er det ræva å reise i fem timer for å sitte på Blindern i to timer.
Kleiven tror det vil være en viss skepsis til å legge om på innarbeidede vaner.
— Jeg har forstått at det er veldig viktig for en del å være i gangene hos Forskningsrådet jevnlig. Og det er som ellers at det er i kaffipausene at de gode, dype samtalene foregår. Likevel tenker jeg at en raus porsjon av møtene våre kan kuttes. Men da er det en forutsetning at Universitetet i Oslo, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet og OsloMet også sitter på videokonferanserom.
Det kan også føre til at det blir mindre forskjell på om en forsker sitter på Blindern eller Nesna, poengterer Kleiven.
Tidstyv-møter
Møter i Oslo som tar en time eller to spiser opp en hel dag dersom man må reise dit.
— For meg er det en forferdelig tidstyv. Det handler ikke bare om klimaavtrykk, men også om hvordan man skal få mer tid til å forske og undervise, mener Kleiven.
Stillingsintervju, i alle fall en innledende runde, er også noe som kan gjennomføres på nett:
— Dette er digitale skritt inn i en ny verden, som studentene egentlig forventer av oss.
Forskning bygger i dag på internasjonale nettverk, og det er viktig at veletablerte forskere, som allerede har skaffet seg et nettverk gjennom omfattende reisevirksomhet, ikke trekker opp stigen etter seg.
— Vi må ta vare på yngre forskere. Min mann og jeg valgte i år å ikke dra på en viktig konferanse i Australia, men sender heller en kjempeflink postdoc dit. Det er ikke noe problem å ikke være tilstede på internasjonale konferanser hele tiden, mener Kleiven.
Vi må også slutte å bruke reising for å bygge image:
— Veldig mange har lagd seg et image om at «jeg reiser, altså er jeg», og legger ut bilder fra loungen når de er på tur. Det må vi slutte med. Jeg kan for eksempel ikke stå foran studenter og si hvor viktig det er å få til grønn omstilling, og deretter legge ut bilder av at jeg er på reise. Alt er gjennomsiktig med sosiale medier, minner Kleiven om.
Vanskelig for departementet
Rektor Anne Husebekk ved UiT – Norges arktiske universitet er en helhjertet tilhenger av flere videomøter.
— Jeg har flere ganger foreslått det for Kunnskapsdepartementet. Men departementet har funnet det litt vanskelig. På UiT er vi godt satt opp med videokonferanseutstyr, og for oss er det lettvint og klimavennlig å bruke. Vi stiller mer enn gjerne på slike møter!
— Vet du hvorfor departementet har funnet det vanskelig?
— Jeg vet ikke om de er så veldig godt utrustet med videokonferanserom, sier Husebekk.
At utstyret må være i orden er hun ikke i tvil om:
— Det mest irriterende er hvis man bruker en halv time på å koble det opp. Det må være så enkelt å bruke at alle klarer å koble seg opp, og at det virker hele tiden.
Mye kan gjøres på nett
Men hardware er ikke nok. Det viktigste endringen blir mentalt, tror UiT-rektoren.
— Vi er vant til å være fysisk tilstede. Nå må vi tenke annerledes. Og når UiB-rektor Dag Rune Olsen inviterer til prisvinnersamtale mellom vinnerne av Abelprisen, Holbergprisen og Kavliprisen, så må vi kunne møtes digitalt. Kanskje ikke ved at man sitter foran hver sin PC, men ved at folk samler seg på de ulike lærestedene for å delta.
Og mens det trengs en mental endring hos forskerne, tror hun at studentene i langt større grad allerede er på plattformer som ikke krever fysisk tilstedeværelse, men er vokst opp med vennekontakt på Snapchat, og å finne partnere på Tinder:
— De har lært at det er stas å møtes på et eller annet tidspunkt. Men mye kan gjøres på nett!
