Byvandring i 1740-årenes Bergen

Bergensprospektet over er fra begynnelsen av 1740-årene. Det er det andre bergensprospektet, etter Scholeusstikket fra ca. 1580, som viser byens utstrekning og bebyggelse.

Hvem tegnet prospektet?

Vi vet hverken hvem som laget prospektet, eller hvorfor det ble tegnet, men ut fra detaljrikdommen ser vi at kunstneren må ha hatt en inngående lokalkjennskap til byen. Det er dog ikke usannsynlig at det sto en offiser bak tegningen. 1700-tallets krigsskoler ga da også undervisning i landkarttegning og bygningslære, og det finnes flere bergenske 1600- og 1700-tallskart som er utformet av, eller tegnet på oppdrag av, det militære. Prospektets detaljerte utforming av byens forsvarsverk samt festningsanlegg antyder et lignende opphav.

Prospektet er sannsynligvis laget på grunnlag av en rekke svært nøyaktige enkelttegninger. Kunstneren har latt fjellene ligge som en hestesko rundt byen. Dette skaper en dekorativ ramme rundt det vesentligste, nemlig Bergen by med sine store og små hus, gater og smau.

Bildets alder

Flere andre kilder kan hjelpe oss til å stadfeste prospektets alder, kilder som forteller oss om når bygninger ble satt opp eller brant ned. Prospektet må for eksempel være tegnet etter 1733, da den inntegnede Triangelen ved Torget ble reist til Christian 6.s besøk i byen dette året. Bildet viser også Nykirken utstyrt med et vakkert spir. Dette forsvant imidlertid etter brannen i 1756, noe som viser at prospektet må være eldre enn dette. Sutaket på Håkonshallen som på bildet er delt, fikk dessuten nytt tak en gang før 1744. Mest sannsynlig er prospektet altså fra rundt 1740.

Holbergs Bergen?

Prospektet dateres altså til samme tid som Ludvig Holberg skrev sin Bergen bys Beskrivelse. Men, til forskjell fra Holbergs bok fra 1737 som beskriver Bergen før bybrannen i 1702, viser prospektet oss den trehusbyen som vokste frem etter brannen. Byen på prospektet er likevel svært ulik dagens Bergen, som har fått sin form etter utallige utbygginger, branner og reguleringer. Rester av 1740-byen finnes imidlertid bevart i Sandviken og Skuteviken, Øvregatene, Vågsbunnen, Marken, Nøstet og Nordnes.

Byens utseende

Den vanligste måten å ankomme Bergen på før i tiden var fra sjøsiden, og det første en tilreisende møtte var byens mange befestninger. Bergens festningsverk ble utbygget i løpet av de urolige tidene i siste del av 1600-tallet, og utgjør et sentralt innslag på prospektet.

De røde teglsteinstakene dominerer også bybildet, og fremhever byens posisjon rundt Vågen. Den travle skipsaktiviteten på havnen er likeledes med å gi prospektet egenart, og understreker Bergens betydning som Danmark-Norges viktigste skipsfarts- og handelsby.

På tur i Sandviken

Helt i nord i prospektet ligger Holmen, eller Kristiansholm, som tidligere ble brukt til henrettelser. På 1700-tallet var imidlertid Holmen en tett bestykket festning.

Innenfor Holmen ligger Sandviken, som i 1740 lå utenfor bygrensen. Her ligger sjøbodene tett i tett. Bak sjøbodene møter vi de karakteristiske reperslageriene, et viktig innslag i en skipsfartsby med stort behov for tauverk. Sandviken går over i Skuteviken, som på 1700-tallet var en forstad til byen. Her lå flere store sjøboder fra 1600-tallet.

Bergenhus med sine kanoner

Fra Skuteviken fører veien videre til Bergenhus, utstyrt med en rekke bastioner og kanonbatterier. Over Bergenhus ruver et sterkt befestet Schvansborg, eller Sverresborg som det heter i dag. Over den profane bebyggelsen, rett nord for Bryggen, stikker dessuten Mariakirken, eller Tyskekirken, opp. Mariakirken ble allerede på 1400-tallet sognekirke for tyskerne i Bergen, en funksjon den fortsatt hadde i 1740.

Bryggen med hager

Fra Mariakirken passerer vi over Bryggen. Her vises travel aktivitet. Mange skip av forskjellige størrelser og typer ligger langs Bryggen, som er utstyrt med en rekke vippebommer. På Bryggen ligger også bryggestuene i en lang, sammenhengende rekke. Prospektet viser imidlertid at kun kjøpmansstuen var utstyrt med skorstein. Dette var altså den eneste stuen hvor det var lov til å fyre for matlaging og varme.

Byggeforbudet etter bybrannen i 1702 skapte et stort hageområde som skilte Bryggegårdene fra kjøpmannshusene i Øvregaten.

«Zacchen og kirkespirene»

Bryggen går over i Torget med Zachariasbryggen og den tidligere omtalte Triangelen. Vi er nå inne i Vågsbunnen, som hører til byens eldste og mest sentrale del. Fra gammelt av var Vågsbunnen stedet hvor håndverkere holdt til. Her bryter de to sognekirkene Korskirken og Domkirken med småhusbebyggelsen. Knyttet til Domkirken lå også Bispegården i sør og det som må være Latinskolen i nord.

Marken og Lungegårdsvannet

Prospektet viser at Bergen anno 1740 var utstyrt med en åpen passasje mellom Store og Lille Lungegårdsvann. Dette sundet var det mulig å krysse via en bro som lå ved Lungegården.

Fra Lungegården går en vei innover mot byen. Denne passerer Marken, som ligger som en egen liten forstad til Bergen by. Ifølge prospektet var Marken tett bebygget med småhus på begge sider. Litt tilbaketrukket ned mot Lille Lungegårdsvann, ligger det gamle Børnehuset, også kalt Manufakturhuset. Huset ble opprinnelig oppført i 1646, men ble etter brannen i 1702 gjenoppbygget som en av Nordens største barokke steinbygninger. Til slutt forsvinner veien inn i bebyggelsen ved Rådhuset.

Bompengestasjon i Kongens gate…

En annen av byens hovedveier, Kongens gate, eller Allgaten, som senere ble hetende Kong Oscars gate, starter ved Stadsporten. Porten markerer inngangen til byen. Veien som går gjennom Stadsporten passerer først forbi St. Jacobs kirke, som ligger på østsiden av veien.

Litt lengre nede, på vestsiden, ligger St. Jørgen kirke, som var knyttet til St. Jørgens hospitalet for spedalske. Etter å ha passert en rekke mindre hus, fortsetter veien til Domkirken. Her delte imidlertid veien seg, noe prospektet ikke viser. Hovedveien passerer Domkirken i øst og deretter Korskirken i vest før den til slutt ender på Torget. Den andre veien fortsetter forbi Domkirken og inn i Øvregaten.

Øvregaten for de fine

Øvregaten er sannsynligvis landets eldste gateløp. Den første delen av gaten, som vi i dag kaller Lille Øvregate, går først gjennom en tett småhusbebyggelse og deretter over Vågsallmenningen hvor byens eldste offentlige skole, Kristi Krybbe, ligger. Både i dette området og i det som ligger ovenfor, i dag kalt Fjellet, ligger hus som hovedsakelig er bebodd av håndverkere og dagarbeidere.

Etter at vi har passert Christie krybbes skole, blir Øvregatens gateløp et betydelig penere strekk bebygd med store kjøpmannshus. Eiendommene i det vi i dag kaller Øvregaten var da prospektet ble tegnet hovedsakelig på norske hender, ettersom de fleste hanseatene var borte fra byen.

Stranden med alle folkene

På den andre siden av Vågen kommer vi først til det som i gamle dager ble kalt Strandsiden. Her gikk gateløpet Strandgaten utover mot Nordnes. Nærmest Torget ligger storborgerskapets hus og sjøboder, og det innerste området av Stranden hadde byens mest verdifulle eiendommer. Selv om det ikke er inntegnet på prospektet, vet vi at de forskjellige gårdene på Strandsiden var delt opp med hoper. I disse passasjene kunne skip seile inn og laste av i le for været. Bebyggelsen med hoper fortsetter så forbi Nykirken, og stopper først ved Tollboden som ble oppført for første gang i 1650.

Nykirken, som sto ferdig i 1621, er bydelens sognekirke, og omkranses av en rekke hus. Strøket fra kirken og utover mot Nordnes var sannsynligvis på denne tiden byens mest folkerike, og området var primært bebodd av allmuen, nemlig sjøfolk, dagarbeidere og tjenere.

Fra Klosteret til Sjøtønnen

Ser vi nøyere etter, er det tegnet inn et lite klokketårn imellom bebyggelsen på Klosteret rett overfor Nykirken. Kan dette være rester etter Mikaelskirken som i middelalderen hørte til Munkeliv kloster? Eller er det restene av et vakttårn som omtales av 1600-tallshistorikeren Edvard Edvardsen? Det vet vi ikke.

I sjøen utenfor småhusbebyggelsen på Nordnes ligger Sjøtønnen. Her har den ligget siden 1602. Alle nyankomne skip måtte betale avgiftspenger til sjøtønnen, en avgift som kom De søefarendes Fattighus til gode.

På vestsiden av Nordnes finner vi et annet område med forstadspreg, nemlig Nøstet. Husene her er små og står tett sammen. På Holbergs tid var dette et strøk for de mindre bemidlede bergenserne. I området lå dessuten en rekke kneiper og bordeller.

Kanonene på Nordnes

Ytterst på Nordnes-pynten møter vi et festningsanlegg som er avskjermet fra byens bebyggelse med skanser. Ut fra festningen stikker en rekke kanoner, og innenfor murene ligger krutthuset. I dag finnes lite igjen av dette forsvarsverket.

På høydedraget over disse festningsverkene, og med utsikt over bebyggelsen på Nordnes, ligger Fredriksberg, eller Friedrichberg som denne kalles i prospektets navneoversikt. Denne festningen ble anlagt som en følge av det engelske angrepet på Bergen våg 2. august i 1665. Som for å understreke de militære elementene i bildet ligger et krigsskip med dansk-norske orlogsfarger for seil utenfor Nordnespynten.

Bildets vei til Bergen

Selv om vi ikke kjenner tegneren av 1740-prospektet, vet vi en god del om bildets vei til Bergen, dets såkalte proveniens.

Før 1800 var prospektet i en dansk boksamlers eie. Fra dennes samlinger kom det så sammen med en rekke andre norske kart og prospekter til Det Kongelige Bibliotek i København. Sommeren 1853 ble det «gjenoppdaget» av Norges-vennen E. C. Werlauff, og etter hans ansøkning og kongens påfølgende godkjenning ble prospektet så forært Universitetet i Kristiania. Her ble bildet montert på ramme.

På åpningsdagen for Universitetet i Bergen overrakte overbibliotekar Munthe fra Universitetsbiblioteket i Oslo originalen til Universitetsbiblioteket i Bergen. Bildet som i dag henger i Det humanistiske fakultetsbibliotek er en kopi, mens originalen oppbevares i Bergens Museum.

Litteratur

Bakke, H. S.: Et gammelt bergensprospekt. Bergens Tidende 17. mars 1951.

Ersland, Geir Atle: Byens ansikt 1580-1740. Bergen : Bergen museum, Dei kulturhistoriske samlingane, 2008. (Bergen museums skrifter ; nr. 25).

Ersland, Geir Atle: Forandringer : en historisk vandring gjennom 400 års skiftende

bebyggelse og folkeliv ... [elektronisk ressurs] / av Geir Atle Ersland ;

billedredaktør Truls Grung. - Bergen : Grieg-gruppen, 1990. - 45 s. : ill.

Fossen: A. B.: Bergen bys historie. B. 2: Borgerskapets by : 1536-1800. Bergen. 1979.

Harris, Christopher John: Bergen i kart : fra 1646 til vårt århundre / Christopher John Harris.

Bergen : Eide forlag i samarbeid med Bergen kommune, c1991. - 144 s. : ill.

Hartvedt, Gunnar Hagen: Bergen byleksikon. Bergen 1994.

Holberg, Ludvig: Den berømmelige Norske Handel-Stad Bergens Beskrivelse. København 1737.

Wahl, J.: Da Bergenhus blev fæstning. I: Bergen historiske forenings skrifter 32(1926), s. 5-38.