Bergen femti år før Olav kyrre
På skolen lærte vi at Bergen ble grunnlagt i 1070 av Olav kyrre. Etter en helhetlig analyse av arkeologisk materiale og skriftlige kilder, kan imidlertid Gitte Hansen vise at bydannelsen mellom de syv fjell trolig tok til femti år tidligere.
Gitte Hansen har de siste syv årene viet seg til Bergens tidlige historie. Hun har saumfart alle utgravinger som er foretatt i bergensområdet fra 1800-tallet frem til 1998. Det dreier seg om nær 15.000 kvadratmeter, 46 lokaliteter og 10.000 gjenstander.
Alt tyder på at Bergen ble grunnlagt som et handelsknutepunkt en gang på 1020-eller 1030-tallet enten av Olav Haraldsson, som senere ble kalt den hellige, eller av Knut den mektige. Olav kyrre blir dermed bare én av flere konger som har bidratt til byutviklingen.
Første helhetlige vurdering
Det har aldri tidligere blitt foretatt en helhetlig vurdering av det arkeologiske materialet, og byhistorien er derfor hovedsakelig basert på skriftlige kilder.
- Kildene er temmelig ulne når det gjelder byens tidlige historie, men de gir Olav Kyrre æren for å “setja” Bergen. Helt siden 1600-tallet har man likevel diskutert hva dette egentlig betyr. Formuleringen kan enten forstås som å starte noe fra begynnelsen eller å omforme noe som allerede eksisterer. På bakgrunn av min analyse kan vi nok slå fast at det er den sistnevnte betydningen som her gjelder, sier Hansen, som er førsteamanuensis ved Middelaldersamlingen, Bergen Museum.
I forrige uke disputerte hun med avhandlingen om Bergen. Byens historie har opptatt henne siden hun flyttet hit fra Danmark i 1987.
Nølende til å ta byen i bruk
I magasinene til Bergen Museum ligger det treverk fra bygninger og kaikonstruksjoner som Hansen har fått datert ved hjelp av
dendrokronologi (åringsdatering). Dette blir ansett som en svært nøyaktig metode i arkeologisk sammenheng. De mange nye dateringer har gitt grunnlag for å vurdere Bergens alder.
- Vi vet ikke om det var Olav Haraldsson eller Knut den mektige som var den første til å dele inn området rundt Bradbenken i tomter. Uansett har de ikke vært mektige nok til å følge opp arbeidet med å gjøre stedet til en levende by som de kunne hente inntekter fra gjennom skatt, sier Hansen.
Stormennene var altså nølende til å ta byen i bruk, og først etter at Olav Kyrre, Øystein Magnusson og kongene under borgerkrigstiden investerte i byens kirker og klostre begynte aktiviteten å ta seg opp på Bergens tomter.
- Dette skjedde likevel ikke før et godt stykke ut på 1100-tallet, sier Hansen.
Spor etter håndverkere og pølsemakere
I avhandlingen har hun fokusert mer på folkets inntog i byen enn på kongerekker og kirkebygging.
- For at Bergen skulle bli en by, måtte folk kjenne seg som byboere. På slutten av 1100-tallet ser vi tydelige spor av et levende bysamfunn. Her er omreisende håndverkere, pølsemakere, ølbryggere og kroverter, sier Hansen og viser frem et bilde av kammer som sannsynligvis er laget av omreisende håndverkere som kom til Bergen på midten av 1100 talet.
Den danske forskeren vil gjerne lage en populærvitenskapelig versjon av doktoravhandlingen sin, men når dette blir er avhengig av finansiering.
- Studiet av det arkeologiske materialet har gitt et viktig bidrag til lokalhistorien. I hvor stor grad Olav Kyrre kom til duk og dekket bord kan vi ikke helt fastslå, men at det er flere som har satt inn ressurser på å gjøre Bergen til en flott by er helt sikkert, sier Hansen.