Førsteamanuensis Gloria Stenfelt ved Institutt for maskin- og marinfag ved Høgskulen på Vestlandet (HVL) styrer hver krusning på vannflaten i et 50 meter langt basseng under kampus Kronstad. Her kan hun skape akkurat de bølgene hun vil: Regelmessige, brytende, rotete – eller en tsunami om det trengs.
Mange ressurser
Bølgetanken er et av elementene HVL bidrar med til den marine klyngen. Her kan de teste skipsskrog, undervannsinstallasjoner og andre konstruksjoner i liten skala, og la dem prøve seg i et opprørt, men nedskalert hav.
På Norsk havlaboratorium på Marineholmen står fjernstyrte undervannsfarkoster, autonome undervannsfarkoster og sjøglidere klare til nye generasjoner havforskere og ingeniører. Alt er ressurser som er tilgjengelig i den marine klynge.
Sivilingeniører
Dette er en av ressursene Universitetet i Bergen (UiB) trekker på når de i samarbeid med Sjøforsvaret og HVL satser på nye, maritime sivilingeniørutdanninger. Fra høsten 2017 kan studentene begynne på en integrert masterutdanning i havteknologi, som samtidig gir en sivilingeniørgrad. Fra før har UiB også et integrert masterprogram i havbruk og sjømat, og et profesjonsstudium i fiskehelse.
Studentene som begynner på det nye havteknologi-studiet kan jobbe med måle- og styringsteknologi, som blant annet blir brukt i forskning, og marine installasjoner. Dermed kan utdanningen brukes til et vidt spekter av jobber, fra klima til petroleumsutvinning og fiskeri til sjøforsvaret.
Subsea-rekruttering tørket
Professor Bjørn Tore Hjertaker (bildet) er koordinator for det nye programmet, og spent på hvor mange som søker. Hos HVL tok de i fjor ikke opp studenter på subsea-utdanningen i Florø og Kristiansund. Søkermengden tørket inn sanmmen med oljestrømmen..
– Den marine fellesnevneren er veldig sterk i dette faget. Jeg er litt bekymret for hvordan folk tenker på subsea-sektoren i dag, men dette faget handler mer om miljøovervåkning og havbruk, sier Hjertaker til På Høyden.
– Verdens marine landsby
Studentene kommer til å havne midt i en spennende klynge: Visedekan Jarl Giske ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet på UiB ser for seg 1000 marine forskere, minst like mange studenter, og én milliard årlig til forskning og utvikling, alt plassert på eller rundt Marineholmen.
– Dette blir verdens marine landsby. Ingen sted i verden finnes det en klynge av slik marin kompetanse, sier Jarl Giske.
Rolf Birger Pedersen viser gjester fra Sjøforsvaret hvilke ressurser Norsk Havlaboratorium har.
