Bergen Museum: Ikke overrasket over kritikken fra Riksrevisjonen
Riksrevisjonen har i en rapport kritisert forholdene ved fem statlige museer, og Bergen museum er blant verstingene. – Vi er ikke overrasket over resultatet. Vi har lenge pekt på behovet for å ruste opp enkelte enheter. Undersøkelsen til Riksrevisjonen omfatter imidlertid svært få av de nye lokalene våre, sier direktør Siri Jansen.
Riksrevisjonen har ved hjelp fra Norsk Institutt for kulturminneforskning undersøkt forhold knyttet til bevaring og sikring ved Bergen Museum, de to museene ved Universitetet i Oslo, Nasjonalgalleriet og Arkeologisk museum i Stavanger. De fem museene er inndelt i enheter. 77 enheter er med i undersøkelsen, noe som utgjør omlag 20 prosent av det totale antallet.
En rekke faktorer som kan ha skadelig eller nedbrytende effekt på gjenstandene er undersøkt. Fuktighet, temperatur og lys, muggsopp og skadedyr, utstillings- og magasin interiør, rengjøring, tilgang og oversikt er sjekket ved alle museene. I tillegg har Riksrevisjonen sett på sikring, samt konserveringskompetanse og ansvarsfordeling.
Dårlig vedlikehold av bygningene
Rapporten peker på eksempler ved alle museene på at de nærmeste omgivelsene har en nedbrytende effekt på gjenstandene. Med unntak av Arkeologisk museum var magasinforholdene ikke tilfredsstillende. Av 51 magasiner ble kun ett vurdert som svært bra. Forholdene ved Bergen Museum, både den naturhistoriske- og den kulturhistoriske avdelingen, ble generelt vurdert som kritikkverdige, og et sentralt problem var vedlikehold av bygningene. «Det er behov for svært omfattende tiltak for å oppnå en akseptabel standard på bygningene og oppbevaringsforholdene generelt», hevdes det i rapporten.
– Museet har påpekt mangelen på ressurser i ti år nå. Store deler av bygningsmassen vår er svært gammel og krever mye i vedlikehold. Noen av bygningene, som hovedbygningene til de to samlingene, er i seg selv kulturminner og blir vurdert som verneverdige. Mens andre museer får midler av Kulturdepartementet, ligger universitetsmuseene under Utdannings- og forskningsdepartementet og det gjør at vi ofte føler oss skvist mellom forskning og undervisning, sier direktør Siri Jansen.
Lett å overse museets behov
Bergen Museum får nå midler fra universitetets basisbevilgning, og Jansen tror dette bidrar til at museets behov lett blir oversett. Dette er også noe som kan bli forverret når universitetenes bevilgninger nå er resultatbasert. Jansen kunne ønske at universitetet fikk øremerkede midler til museet og mener at Kulturdepartementet burde ta ansvar for de verneverdige bygningene.
Selv om hun er enig i at forholdene ved flere enheter ikke er tilfredsstillende, understreker hun at man på langt nær har tatt for seg hele museet.
– Vi har også gjort flere forbedringer etter at riksrevisjonen var her på befaring i fjor. Under omtalen av dårlige elektrisk anlegg, blir for eksempel hvalsalen trukket frem, men her er det nå lagt opp et helt nytt anlegg slik at forholdene er betydelig forbedret. Det er imidlertid et problem at det i rapporten bare unntaksvis kommer frem hvilke enheter, eller rom de refererer til. Det gjør det umulig for oss å følge opp rapporten, uten at vi får tilgang på alt grunnlagsmateriale, sier Jansen.
Mangel på kompetanse?
Riksrevisjonen hevder i sin rapport at Bergen Museum har «et betydelig kompetanseproblem» når det gjelder konservering. De mener konserveringsseksjonen, som er tilknyttet De kulturhistoriske samlinger, synes dårlig utnyttet og at De naturhistoriske samlinger mangler kompetanse på bevaringsområdet.
– Vi mener kompetansen ikke er så dårlig som det hevdes i rapporten, men at den er underdimensjonert i forhold til de oppgaver museet har. Vi ser at de som har utført undersøkelsen tydelig har et perspektiv på konservering som bedre passer de kulturhistoriske samlinger. De naturhistoriske samlinger består av gjenstander knyttet til mange ulike fagområder, og det er få fellestrekk ved de ulike konserveringsoppgavene. Det har derfor ikke vært aktuelt å benytte konserveringsseksjonen her, sier Jansen, og legger til at forholdene for denne seksjonen nå er betydelig forbedret.
– Høsten 2002 flyttet konserveringsseksjonen inn i nye lokaler. Seksjonen fikk ny leder fra 1. desember i fjor og i mai samme år ble det tilsatt en avdelingsingeniør med malerikonservering som arbeidsfelt. Det er også lyst ut en stilling som avdelingsingeniør innenfor konservering som vi snart håper å få besatt. På det naturhistoriske feltet er det imidlertid få som har formell utdannelse innen konservering,. Også her arbeider vi konkret med å få inn ny faglig kompetanse. På sikt vil vi kanskje se på muligheten for å utvide kapasiteten på konserveringsseksjonen til også å omfatte den naturhistoriske samlingen, sier Jansen.
Setter museet på dagsorden
Alt i alt mener museumsdirektøren at Riksrevisjonens rapport kan virke inn positivt på museets situasjon, i og med at man nå får satt museets behov på dagsordenen.
Forskningsleder ved Norsk institutt for kulturminneforskning, Elisabeth Seip, som har bidratt til rapporten, er også av denne oppfatningen.
– Det som er illevarslende er de kårene som museene har. De jobber med små ressurser, og tilgangen på gjenstander blir stadig større. Jeg har selv jobbet på museum, og kjent det på kroppen. Stort sett har de alt for små ressurser. Jeg håper de tenker at denne rapporten kan bidra til å belyse situasjonen, uttaler Seip til Dagsavisen.
UiB-ledelsen har flere ganger pekt på behovet for å sette museene på dagsorden overfor departementet.
– Vi ønsker å følge opp denne rapporten og be departementet øremerke midler til universitetsmuseene. Siden Norge ikke har et nasjonalmuseum har universitetsmuseene en svært viktig funksjon fordi de samlet utgjør den fyldigste dokumentasjonen av Norges kultur- og naturhistorie, sier assisterende direktør ved UiB, Sverre Spildo.