Høsten 2017 begynte en kvinnelig student på lektorutdanningen ved UiB. Denne utdanningen er en av flere der det er krav om at studentene leverer politiattest. Denne studenten hadde merknader på sin attest; i 2013 ble hun domfelt for narkotikaforbrytelser. Før dette var hun domfelt ved tre anledninger.
Studenten er nå rusfri, har gjennomført narkotikaprogram med domstolskontroll (ND-program), og ønsker å bli lærer for å kunne hjelpe ungdommer. Men UiB, ved Den sentrale klagenemnden, sa nei. De mente at studenten ikke skulle få fortsette på studiet, men heller kunne ta en mastergrad og deretter ettårig PPU-utdanning. Deretter behandlet Felles klagenemnd saken. De opprettholdt UiBs vedtak.
I sommer saksøkte studenten Staten. Nå har saken vært oppe i Bergen tingrett. Der ble vedtaket fra Felles klagenemnd opphevet.
Dissens
I dommen fra Bergen tingrett tidligere i november heter det at «slik retten ser det har NN siden 2015 og frem til i dag vist at hun kan gjennomføre tunge og omfattende livsstilsendringer uten å falle tilbake til gamle synder, og har både i ord og i handling vist og gjennomført disse endringene. Retten har på selvstendig grunnlag vanskeligheter med å se hvilke reelle og konkrete faremomenter som begrunner en vurdering om at det vil være uforsvarlig å la ta del i praksisprogrammet med den progresjonen og det tidsforløpet som er beskrevet».
I klagenemndens vedtak, som er referert i dommen, var det dissens. Mindretallet mente at det tross studentens historie med rusproblemer ikke kunne sies å være noen overhengende fare for elevene.
I universitets- og høgskoleloven heter det at det kreves politiattest for studenter i studier der man kan komme i kontakt med barn eller mindreårige. Det heter også at den som er dømt eller har vedtatt forelegg for forhold som innebærer at hun eller han må anses som uskikket til å delta i arbeid med pasienter, brukere, barnehagebarn, elever eller andre, kan utestenges fra praksisstudier eller klinisk undervisning hvor slik deltakelse må anses som uforsvarlig på grunn av den kontakt studenten får med disse i denne forbindelse.
Det er denne paragrafen Felles klagenemnd har vist til når de i sitt vedtak mener at studenten må vise stabilitet over en lengre tidsperiode, Nemnden mener at selv om studenten har gjennomført ND-program uten vesentlige brudd på dette er hun imidlertid domfelt for narkotikaforbrytelser og har hatt en omfattende rusavhengighet over tid. Studentens siste dom var for oppbevaring av om lag en halv kilo amfetamin. For dette ble hun dømt til fengsel i to år og to måneder, der ett år og en måned ble gjort betinget mot at hun gjennomførte ND-programmet.
Staten må betale
Retten er enig i Felles klagenemnds vurdering av at studentens utgangspunkt, domfellelse for en alvorlig narkotikaforbrytelse, ikke er forenlig med en rolle som lærer. Men, heter det i dommen, det er en rekke forhold som trekker i retning av at rushistorien er et tilbakelagt kapittel for studentens del, slik at det ikke lenger er reell fare for at det vil være uforsvarlig å la henne gjennomføre praksisstudiet.
I tillegg til at Felles klagenemnds vedtak blir opphevet, må Staten ved Kunnskapsdepartementet betale studentens saksomkostninger.
