– Ti år er ingen alder, særlig for en stiftelse som har evigheten som perspektiv, sa daglig leder Kåre Rommetveit da Bergens forskningsstiftelse i går feiret seg selv.
Etter at Frank Mohns Stiftelse, Bergens forskningsstiftelse og Bergens medisinske forskningsstiftelse ble slått sammen til «nye» Bergens forskningsstiftelse (BFS) har kapitalen vokst, og hittil har forgjengerne til dagens sammenslåtte utgave bidratt med nesten 400 millioner kroner til forskningen.
Rekruttering
– Vi har fått etablert oss som et forskningsråd i sum. BFS er også forretningsfører for stiftelsen Kristian Gerhard Jebsen, som kom raskt i gang fordi de kunne bruke infrastrukturen til BFS, sa Rommetveit under feiringen i går.
Og mens stiftelsen tidvis var i konflikt med den tidligere UiB-ledelsen, har rektor Dag Rune Olsen en rekke ganger understreket verdien av alternative finansieringskilder til forskningsrådet i Oslo, selv om BFS får være med på å påvirke rekrutteringspolitikken til UiB.
– Vi er en alternativ finansieringskilde, og gjennom slike kilder kan man bygge opp alternativ kompetanse, sier Rommetveit.
Mohn-senter?
BFS stiller seg positive til at UiB velger seg tre satsningsområder, og åpner for samtaler om finansiering av toppforskning rundt disse.
– Vi vil gjerne være med og utvikle flere forskningssentre ved UiB. Kanskje får vi lov til å kalle et av dem et Mohn-senter, sier Rommetveit, som tidligere var direktør ved Universitetet i Bergen.
Fortidsklima
Under feiringen i går kom annonseringen av tre nye rekrutteringsstipend for unge, fremragende forskere.
På Høyden kunne nylig fortelle nyheten om at Anna Nele Meckler (37) har fått et europeisk ERC starting grant, og geoøkologen fra ETH i Zurich får også BFS-stipend. Hun forsker på klima og geologi, og er spesialisert på rekonstruksjoner av fortidsklima ved å bruke sediment fra havet og stein fra huler.
Kreft på molekylnivå
Stian Knappskog (37) er molekylærbiolog utdannet ved UiB. Han får BFS-stipend for å forske videre på biologiske og genetiske årsaksmekanismer som gjør at kreftceller blir motstandsdyktige mot cellegift. Han har jobbet ved Mohn Kreftforskningslaboratorium de siste tre årene, og forskningen kan lede til en mer individuelt tilpasset kreftbehandling.
Også Nils Halberg er molekylærbiolog, utdannet ved Københavns Universitet. Han forsker på fedme og kreft, og sammenhengen mellom dem. Fedme er en vesentlig faktor ved spredning av kreft, og Halberg prøver å forstå hvorfor fedme fremmer kreft på molekylnivå.
Tiårsjubileet ble selvsagt feiret med kulturelle innslag, og studentkoret Sirenene fortryllet forsamlingen. Foto: Dag Hellesund
