Bergensbidrag til løsning av rommysterier
Torsdag 17. oktober kl. 06.41 ble det europeiske romobservatoriet Integral skutt opp fra Kasakhstan og er nå i sin bane. Integral har de suverent følsomste gammastråle-instrumentene som noensinne har vært ute i rommet. Bak utviklingen av disse står blant andre forskere og ingeniører fra Fysisk institutt ved UiB.
Det er knyttet stor spenning til det nye romobservatoriet Integral (International Gamma-Ray Astrophysics Laboratory), som er bygget i Europa og er et resultat av et omfattende samarbeid over landegrensene. Observatoriet skal brukes til å studere de mest ekstreme fenomenene i verdensrommet, som gammaglimt, nøytronstjerner, sorte hull, kvasarer og andre aktive galakser. Byggingen av deler til et av hovedinstrumentene om bord står førsteamanuensis Kjell Brønstad og overingeniørene Arne Solberg og Svein Njaastad ved Fysisk institutt for. Siden 1995 har de arbeidet med å utvikle deler av gammakameraet IBIS, som skal avbilde gammakilder. De tre har både designet prototypen og sluttestet utstyret, som allerede har fått meget god mottagelse i europeiske romforskningskretser. Monteringen av kretskortene ble gjort i nært samarbeid med fagspesialist Anny Bente Emmerud og hennes stab ved Kongsberg Defence and Aerospace.
Definert et vetosystem
Et gammastrålekamera virker ved at man bruker en plate med mange små hull i, der strålene slipper gjennom hullene, men stort sett stoppes av metallplaten.
- Men gammastråler er så gjennomtrengende at de kan gå gjennom hele satelitten. For å være sikker på at det kameraet måler kommer fra det man peker mot, må man lage en ekstra detektor for bunn og sidene av kameraet. Dersom man ser noen signal på denne detektoren forfra eller fra siden, vet vi at det ikke kommer fra det vi peker mot. Dette systemet kaller vi vetosystemet, sier Arne Solberg.
Det er dette vetosystemet gruppen fra Bergen har vært med på å definere.
– I verdensrommet er det mye rart som sender ut stråling over et vidt spektralt område. Vetosystemet skal derfor aktivt skjerme for fremmed stråling og minske støyen, slike at man vil kunne få et mest mulig klart bilde av akkurat det vi er ute etter, nemlig gamma-strålingen, sier Brønstad.
Vanskelige å studere
Gammastråling er den mest energirike strålingen vi ser, en million ganger mer energirik enn synlig lys, også langt mer energirik enn røntgenstrålingen vi for eksempel kjenner fra besøk hos leger og tannleger. Gammastråling dannes gjerne av uhyre energirike og dramatiske fenomener i verdensrommet, som i røyken etter supernovaer som har sprengt i filler, i tyngdefelter av døde stjerner eller i universets voldsomste eksplosjoner - super- og hypernovaer. Gammastrålene kan gi viktig viten for å forstå universet, men de er svært vanskelige å studere. På grunn av sin høye energi går de lett gjennom måleinstrumentene og det er ikke mulig å fokusere dem med vanlige speil eller linser slik man gjør med synlig lys. I flere tiår har man arbeidet for å finne gode metoder for å kunne studere gammastråling på en god måte. Nå kan kanskje bidraget fra teamet i Bergen hjelpe. Instrumentene de har vært med på å designe vil måle gammastrålenes energi med 10 - 40 ganger bedre nøyaktighet, enn tidligere instrumenter.
Store forventninger
Torsdag ble den fem meter høye og fire tonn tunge Integral-satelitten skutt opp med en russisk bærerakett fra Baikonur-basen i Kasakhstan. Planen er at den i fem å fremover skal gå i en høy, avlang bane rundt jorden, der høyeste punkt er 155 000 kilometer og laveste punkt 9000 km over bakken. Med denne banen vil observatoriet kunne studere objektene i lange perioder uten avbrytelser, så langt unna strålingsbeltene rundt jorden at ikke observasjonene blir forurenset av disse. Under oppskytingen vil Brønstad fulgte spent med fra Den europeiske romorganisasjonen kontrollsenter (ESOC) i Darmstad, mens Arne Solberg, fulgte oppskytingen fra Romsenteret i Oslo.
– Vi har meget store forventninger til det vi ved hjelp av Integral vil oppdage, sier de to til På Høydene.