Etter at Peter M. Haugan og andre har reist en debatt om etikk i petroleumsforskning generelt og UiBs akademiaavtale med Statoil spesielt har rektor Dag Rune Olsen sendt spørsmål om saken til Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT).
Omfattende spørsmål
Saken sto på dagsordenen til den nyoppnevnte komitéen på det første møtet i går.
– I går brukte vi lang tid til å bli kjent med hverandre. Vi har mottatt saken, men ikke startet noen prosess på den ennå. Vi kommer til å ha et nytt møte i mars, forteller komiteleder Øyvind Mikkelsen, som til daglig er professor i kjemi ved NTNU.
Han er klar på at spørsmålet er omfattende, og komiteen vil først ta stilling til hvordan det skal behandles. Én mulighet er å dele det i to der man ser på de etiske sidene ved petroleumsforskning for seg, og på problemstillinger rundt ekstern finansiering av grunnforskning som en egen sak.
– Jeg vil gjerne berømme Universitetet i Bergen for å ha kommet med spørsmålet. Veldig mange synes at dette er en interessant problemstilling, sier Mikkelsen.
Inhabil inntil videre
Prodekan på mat.-nat., Lise Øvreås, sitter i NENT. Hun sitter også i styringsgruppen som forvalter Akademiaavtalen ved UiB. Før møtet mente hun at hun ikke var inhabil. Men da spørsmålet ble reist i komiteen ble konklusjonen en annen.
– I og med at saken ikke er riktig definert ennå er Øvreås inhabil både på grunn av sin rolle som prodekan, òg fordi hun sitter i styringsgruppen til Akademiaavtalen, sier Mikkelsen.
Men avhengig av hvordan sakene blir definert kan hun altså komme inn i diskusjonen senere.
Eivind Smith er professor ved Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo. Smith mener det i utgangspunktet ikke er noe galt i å ha med representanter fra ulike fløyer når NENT skal diskutere de etiske sidene ved forskningen.
– Når en arbeider på universitetet følger det gjerne med en del komitéarbeid på vegne av institusjonen. Øvreås har vel kommet inn i denne styringsgruppa for å utføre et verv som noen ved UiB skal utføre og der det er naturlig at hennes fakultet er representert. I så fall følger det neppe noe habilitetsproblem med dette, mener Eivind Smith, professor ved Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo.
Ifølge Lovdata er en person inhabil dersom det «foreligger omstendigheter som er egnet til å svekke tilliten til hans eller hennes upartiskhet».
– Altså: hvis det foreligger omstendigheter som er egnet til å svekke ens tillit, hjelper det ikke så mye om man selv mener man er aldri så habil. Hvor klokt er det å diagnostisere egen habilitet?
– Du har rett og slett plikt til å vurdere om du er inhabil. Er det rimelig grunnlag for tvil, må du spørre noen andre, sier Eivind Smith.
Professor Peter M. Haugan har vært en av de som har uttalt seg mest kritisk mot Akademiaavtalen. Han er positiv til at Lise Øvreås er med i NENT.
– Å vurdere egen habilitet er nok riktig. Uavhengig av konklusjonen, synes jeg det lover bra at et av medlemmene i styringsgruppen for akademia-avtalen er så etikk-interessert at hun er kommet med i NENT, sier Peter M. Haugan.
Diskuterer bak lukkede dører
De nasjonale forskningsetiske komiteer får sjelden forespørsler fra journalister eller andre om å overvære møter. På Høyden har bedt om å få være tilstede under diskusjonen i denne saken, men har så langt fått avslag. Argumentet som blir brukt er at komitemedlemmene vil være mindre frie dersom utenforstående får høre debatten. Komiteene publiserer sine uttalelser samt referat fra debattene, men i referatene er medlemmene anonymiserte.
