Da fakultetsdirektør Bjørn Åge Tømmerås ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ville sparke i gang debatten om dekningsbidrag på ny brukte han regnestykker hvor andelen av dekningsbidraget som overføres til sentralleddet er på 175.000 kroner, i tråd med det som står i universitetsstyrets sakspapirer (PDF). I et leserbrev skrev rektor Sigmund Grønmo og universitetsdirektør Kari Tove Elvbakken at sentralleddets del av dekningsbidraget er på 120.000 kroner.
– Hvem av dere bruker riktige tall, universitetsdirektør Kari Tove Elvbakken?
– I 2011 var dekningsbidraget som ble overført til fellesbudsjettet 91.000 kroner per eksternfinansierte årsverk. 53.000 kroner var rent dekningsbidrag, og 38.000 kroner var en forholdsmessig del av regningen etter nybygging. I år er andelen av dekningsbidraget som går til fellesskapet 120.000 kroner, sier Elvbakken.
– Hva med de 55.000 kronene per årsverk i husleie?
– Fakultetene har inngått avtaler om arealer og betaler husleie per kvadratmeter. Husleiekostnadene dekkes i hovedsak av basisbevilgningen. Den delen av dekningsbidrag som brukes til husleie, er inntekter til fakultetene. Det er ikke noe krav om innbetaling av 55.000 kroner per eksternfinansierte årsverk. Husleien er bestemt av areal, ikke av antall ansatte, sier hun.
Fakultetene står fritt
Elvbakken sier at det i styresaken var viktig å tydeliggjøre at satsene for dekningsbidrag har rom for å dekke ulike typer av kostnader til infrastruktur og tjenester.
– Men det som går til fellesskapet og det som hentes inn fra fakultetene er 120.000 kroner. Hvis et fakultet har eksternfinansiering med dekningsbidrag kan de ta midlene fra prosjektene hvis de vil, eller de kan dekke det på andre måter. Det er opp til fakultetene å avgjøre, sier hun.
Det som er helt klart er at fakultetene får en regning på 120.000 kroner per eksternfinansierte årsverk.
– Hvordan fakultetene dekker regningen er opp til fakultetene, akkurat som de står fritt til å lage modeller for hvordan de fordeler økte inntekter.
Gaveforsterkning hjelper
Kreftforeningen er en ekstern finansieringskilde som har avtale med UiB om å ikke betale dekningsbidrag. Som følge av denne avtalen og andre som er like har Det medisinsk-odontologiske fakultet 60 eksternfinansierte årsverk hvor de ikke får inn dekningsbidrag.
– Det er gitt gaveforsterkningsmidler til gaver fra Kreftforeningen. Disse midlene har fakultetet mulighet til å bruke til å dekke infrastrukturkostnader knyttet til prosjektene. Slike midler finnes for de nærmeste par årene, sier Elvbakken.
– Men gaveforsterkningsordningen er avviklet fra årsskiftet?
– Ja, det har Stortinget vedtatt, men det ventes utbetalinger av gaveforsterkingsmidler etter søknader i 2011. Gaveforsterkningsordningen stilles til rådighet for å forsterke prosjektene som finansieres av gavene. For en tid fremover er det gaveforsterkningsmidler til rådighet. Hvor langt det vil rekke vet vi ikke ennå, sier hun.
Både pluss og minus må med
«Vi opplever dette som en dramatisk omfordeling av penger. UiB kan ikke trekke inn dekningsbidraget, som stort sett vil angå MN, og fordele det til andre deler av virksomheten. Om målet er å flytte penger mellom fagområdene er universitetsstyret i sin fulle rett til det, men da må det gjøres på annet vis i en åpen diskusjon og som ledd i faglig omprioritering», sa Bjørn Åge Tømmerås til På Høyden for et par dager siden.
– Jeg kjenner meg ikke igjen i den karakteristikken, sier Elvbakken.
– Jeg vil si at det har vært viktig å endre budsjettmodellen og innføre ordninger med at økte inntekter fra departementet blir ført videre til fakultetene. Da følger det økte kostnader med. Jeg mener budsjettet som det er vedtatt tydeliggjør forholdet mellom inntekter og utgifter, og at det er veldig klart slik at ansvaret for prioriteringer ligger hos fakultetene.
Hvorvidt ordlyden i protokollen stemmer helt med det som ble sagt i møtet eller ikke ønsker ikke Elvbakken å kommentere.
– Protokollen skal godkjennes på neste styremøte (som finner sted 16. februar, red.anm.), sier hun.
– Har ledelsen satt i gang noen form for utredning av konsekvensene av denne omleggingen?
– Vi vil lage et opplegg for en slik utredning, og det vil vi komme tilbake til. Som vi skrev i leserbrevet: den økte regningen for fakultetene er samlet sett ikke en meget betydelig sum for fakultetene i 2012. Det er viktig å se på både inntekter og utgifter. Den som regner må alltid ha med både pluss og minus, sier direktøren.
