– Statistisk sett vil de studentene som har best karakterer fra videregående gjøre det best på årsstudiet i psykologi, sier førsteamanuensis Åge Diseth ved Det psykologiske fakultet, UiB.
Han har nylig utført studier som viser at karakterer fra videregående skole er en betydelig suksessfaktor på årsstudiet, også når man kontrollerer for effekten av studentenes egen arbeidsinnsats og studentenes motivasjon for faget.
– Forskningsresultatene gir grunn til å spørre seg om man heller burde ta opp studenter til profesjonsstudiet direkte fra videregående skole, slik som i Oslo og på NTNU, sier Diseth.
Dermed kan det være duket for en omkamp om opptaksordningen til profesjonsstudiet i psykologi.
God prediktor
Etter kvalitetsreformen i 2010 innførte både Universitetet i Oslo og NTNU opptak til profesjonsstudiet rett fra videregående skole. Fakultetsstyret ved UiB valgte i vinter å beholde ordningen med å ta opp studenter til profesjonsstudiet basert på karakterene fra et årstudium i psykologi. Nasjonalt profesjonsråd for psykologiutdanning hadde tidligere anbefalt Samordna opptak som opptaksgrunnlag.
Saken skapte store diskusjoner innad på fakultetet og var årsak til at dekana Gerd Kvale trakk seg fra sitt verv.
Tilhengerne av den gamle opptaksordningen argumenterte blant annet for at det er mer relevant hva man presterer på førsteåret i psykologi enn i videregående skole. I tillegg mener noen at det er viktig å ha bredest mulig rekruttering og at studentenes interesse for psykologifaget bør være avgjørende.
Diseths forskning viser imidlertid at det ikke er studentenes interesse for psykologifaget som er den mest avgjørende motivasjonsfaktor for prestasjonen på årsstudiet.
– Mine studier viser at det faktisk er ønsket om å gjøre det best mulig på eksamen som er den viktigste motivasjonsfaktoren og ikke studentenes faglige interesse for psykologi. Dette kan også forklare hvorfor karakterene fra videregående skole er en god prediktor for hvor godt man gjør det på årsstudiet i psykologi, sier Diseth.
Studien er publisert blant annet i de anerkjente tidsskriftene Higher Education (2010) og i Learning and Individual Differences (2011).
Loddtrekning og ventelister
Diseth mener at ulik opptaksløsning for profesjonsstudiet i Norge skaper økt konkurranse for de som søker seg til profesjonsstudiet ved UiB. Mens UiB mottar søkere med årstudium fra alle norske universiteter og utlandet, kan studenter med årstudium fra Bergen etter hvert kun få utteling for årsstudiet ved UiB.
I høstsemesteret hadde rundt 50 prosent av søkerne til profesjonsstudiet i Bergen tatt et årsstudium ved UiO, NTNU, UiT og utenlandske universiteter. 90 av søkerne hadde karakteren ”A” i alle moduler til. I alt er det 41 studieplasser i profesjonsstudiet i psykologi. Fakultetet måtte derfor for første gang foreta loddtrekning blant de med toppkarakterer.
Med dagens regelverk vil de som taper loddtrekningen ikke havne på venteliste, men må delta i ny loddtrekning på linje med nye søkere neste semester. Det kan resultere i at de taper loddrekning på loddtrekning.
Ikke diskusjon
Universitetet i Tromsø vurderer nå å gå over til en opptaksordning gjennom Samordna opptak. I så fall vil UiB være det eneste universitetet med gammel opptaksordning. Dekan ved Det psykologiske fakultet Jarle Eid sier at fakultetsstyret ikke har noen planer om å diskutere opptaksordningen på nytt nå. Styret diskuterer heller ikke spørsmål om å innføre ventelister for studenter som har fått ”A” i alle moduler.
– Ventelister er en stor beslutning med mange implikasjoner, påpeker Eid.
Han viser blant annet til laudgarantien som UiB hadde på 1990-tallet. Den førte til at 800 studenter havnet på venteliste.
– Problemet var at ventelistene ble så lange at studentene måtte vente opp til fire år for å få plass på profesjonsstudiet. Universitetet måtte til slutt kjøpe plasser i utlandet før ordningen ble avviklet. Den gang var diskusjonen om avvikling av ventelister og ventesemestre oppe både i Stortinget og i Universitetsstyret, sier Eid.
Vanskelige UiB
Åge Diseth viser til en undersøkelse der 68 prosent av profesjonsstudentene ved UiB mener at det er vanskeligere å få gode karakterer på UiB enn NTNU. Den samme undersøkelsen viste at 28 prosent av studentene som hadde årsstudiet fra UiB hadde brukt to eller flere eksamensforsøk ved samtlige moduler. Ingen med årsstudiet fra de andre universitetene hadde brukt like lang tid.
– Paradokset er at en elev som har demonstrert akademiske ferdigheter i toppklasse fra videregående skole kan bruke opptil tre år på å få gode nok karakterer til å komme inn på profesjonsstudiet i psykologi ved UiB. Og selv da er vedkommende student ikke garantert plass, men avhengig av å vinne en loddtrekning. Samme eleven kommer altså rett inn på profesjonsstudiet ved UiO eller NTNU, sier Diseth.
