Under det åpne møtet om Ryssdalsutvalgets innstilling på Dragefjellet onsdag 23. oktober, var Haugstad forsiktig med å uttale seg om Regjeringens synspunkter på de to forslagene, og viste til at det nå var viktig å få begge best mulig belyst. Han pekte likevel på flere problemer med dagens modell, som er den mindretallsforslaget bygger videre på når de foreslår universitetene organisert som forvaltningsorgan med lovfestede fullmakter.
– Vi ville at utvalget skulle ta stilling til hvilken organisasjonsform som er den mest hensiktsmessige fordi vi med dagens ordning, der universitetet er en integrert del av staten, står overfor en rekke problemstillinger knyttet til institusjonenes frihet. Man kan stille spørsmål rundt hvilket handlingsrom institusjonene har for egne strategier, når departementet i prinsippet kan drive detaljstyring. Selv om dagens praksis fungerer ganske greit, må vi se på hvordan vi kan rydde opp i forholdet mellom oss. I dag er staten både kunde og mesén, sa Haugstad, som opplyste at Regjeringen i sitt videre arbeid med innstillingen blant annet vil utrede mindretallets forslag på punktet om lovfestede fullmakter i forhold til Grunnlovens paragraf 19.
Statssekretæren understreket at det uansett tilknytningsform ikke er snakk om at staten abdiserer, slik noen har hevdet.
– Statens ansvar overfor denne sektoren ligger fast. Bare i 2002 og 2003 har sektoren blitt tilført godt over en milliard i friske midler, og dette burde være et sterkt signal om at regjeringen ikke vil fraskrive seg noe ansvar, sa statssekretæren og gjentok deretter sin kritikk mot professorene som leverte sin protest til statsråden før de hadde lest hele innstillingen.
Han mente at mange hadde godt av en liten «kjølingsperiode» før de deltok i debatten, men pekte samtidig på at reformtrøtthet kan være et motargument mot endring av tilknytningsform.
– Når vi skal ta stilling til forslagene, er både omstillingskostnader, som støy i sektoren, og en vurdering av konsekvenser for nasjonal koordinering, noe av det vi vil legge stor vekt på. Satt på spissen kan man kanskje også spørre seg om det er modenhet nok i sektoren i dag til å ta dette skrittet.
Hva er problemet i dag?
Auditoriet på Dragefjellet var bare såvidt stort nok til å romme de mange som møtte opp, da mindretallets- og flertallets forslag ble presentert. Både Jan Grundt, prorektor ved BI, som representerte flertallet og mindretallets representant Arne Benjaminsen, universitetsdirektør ved Tromsø, pekte på at begge parter var enige i hva de anså som det grunnleggende ved universitetet; akademisk frihet og institusjonell autonomi. Nøkkelspørsmålet er da hvilken organisasjonsform som best vil sikre dette for fremtiden.
Benjaminsen argumenterte for forvaltningsorganet med lovfestede fullmakter som en fleksibel styringsform som kombinerer akademisk frihet og institusjonell autonomi med nasjonal styring og koordinering av institusjonenes ytre ramme.
– Universitetenes må forvaltes og utvikles som samfunnsinstitusjoner, understreket han og viste til at man på flere områder har begynt å bevege seg bort fra stiftelsesformen fordi man ikke har sett denne som særlig gunstig. Dette gjelder for eksempel Universitetssamarbeidet på Svalbard (UNIS) og NRK.
Benjaminsen syntes det var vanskelig å se hva som egentlig er det store problemet med dagens modell. Forholdet mellom stat og universitetene har ikke vært opplevd som vanskelig, studenttallet har skutt i været og publiseringsrater har økt parallelt. Fagmiljøer har fått gode evalueringer og institusjonene har vist seg svært fleksible blant annet ved innføringen av Kvalitetsreformen.
– Vi forventer av en konservativ regjering at de ikke prøver å reparere noe som allerede fungerer, sa han og fikk stor applaus fra publikum.
Har allerede markedsorientering
Flere ga uttrykk for en bekymring for at fristilling fra staten betyr større avhengighet av markedskreftene og at en enda hardere konkurranse mellom institusjonene vil ha svært negative konsekvenser.
– På kort sikt tror jeg ingen av modellene vil endre noe i forhold til akademisk frihet, men hvis universitetene blir selveiende institusjoner, slik flertallet foreslår, er jeg redd dette kan få alvorlige konsekvenser på lang sikt, sa Benjaminsen.
Jan Grundt understreket på sin side at man allerede har fått en markedsorientering i sektoren, spesielt som en følge av nye finansieringssystemer, og at endringer i tilknytningsform måtte sees som en naturlig konsekvens av dette.
– Å omorganisere universitetene til selvstendige rettssubjekter var etter min vurdering det beste alternativet. Jeg er enig i at stiftelsesformen er uklar juridisk, og det er nødvendig at dette utredes videre. En må da se på hvordan man kan tilpasse stiftelsesformen den funksjonen som universitetene skal ha.
– Ellers er jeg mest opptatt av å få sikret en god og effektiv styring av universitetene. Universitetet er helt avhengige av legitimitet i samfunnet og kravene til institusjonen vil skjerpes. Vanskelige tider forutsetter god styringsevne og ledelsen trenger et press utenfra. Vi går derfor inn for et eksternt flertall i styret og at rektor skal ansettes av styret som daglig leder, sa Grundt, som mente at god ledelse på toppnivå også ville føre til bedre ledeles på mellomnivå.
Godt nok grunnlag?
På grunn av et stramt tidsskjema, ble det liten tid til diskusjon under det åpne møtet på Dragefjellet. Ledelsen ved fakultetene, universitetsstyret, representanter fra fagforeninger og studentrådet var imidlertid invitert til å delta i debatt i etterkant, hvor blant annet eksternt styremedlem Arne Skauge, professor Stein Kuhnle, professor Dag Aksnes, nestleder i NTL Thordis Davidsen og en studentrepresentant holdt innlegg. Diskusjonen dreide seg her i stor grad om styresammensetningen. Mens Kuhnle pekte på viktigheten av at det ikke ble for stor avstand mellom de ansatte og styret, mente Skauge at et eksternt flertall ville gjøre det lettere å få aksept fra samfunnet rundt.
– Vi må ha et styre som kan bære belastningen når den indre striden kommer, sa han.
Det ble også påpekt at man ikke kunne snakke om de eksterne medlemmene som en ensartet gruppe og at man også kunne få tilført mye faglig kompetanse gjennom en slik ordning.
Når det gjaldt Ryssdalsinnstillingen som helhet, stilte flere spørsmålstegn ved tidspunktet for en slik dramatisk omorganisering. Noen tvilte på om Ryssdalutvalget presenterte et godt nok empirisk grunnlag for at man kunne ta et standpunkt for ett av forslagene.
Universitetsledelsen vurderer nå om de skal innkalle til et nytt åpent møte, hvor man kan diskutere innstillingen på bakgrunn av høringsuttalelser fra enhetene og etter at de har fått utredet juridiske problemstillinger knyttet til de to forslagene. Dette vil i så fall bli annonsert nærmere jul. Departementet har satt høringsfristen til 30 januar.