Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang.
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se På Høydens debattregler her. God debatt!
Handelshøyskolen BI arrangerte våren 2014 digital hjemmeeksamen for alle studentene. I høst fikk de første prøve seg på digital skoleeksamen. På Høyden har besøkt lærings-laben i Nydalen.
Fra dypet av det futuristiske bygget i Nydalen i Oslo, tar man den åpne glassheisen opp til fjerde etasje. Her finner man Learninglab – BIs digitale hjerte. Her er det røde lenestoler og gule sacco-sekker i lystige rom. Fra de høye barstolene ser man ut i atriumet gjennom gulv til tak-glassvegger.
En gruppe studenter – testpiloter – sitter rundt et ovalt bord. De representerer én av 59 piloter som BI har gående i øyeblikket for å teste ut gode ideer for hvordan å digitalisere undervisningen.
I den kreative fasen
– Vi lar de tusen ideer blomstre i denne fasen, sier Anne Swanberg.
Hun er direktør for Learningslab, som består av 11 ansatte. Her er en egen utviklingssjef, en multimediautvikler, rådgivere for pedagogikk, IKT og e-læring, i tillegg til studentassistentene på deltid og supportkonsulentene. Et eget innvalg på telefonen setter faglærere i kontakt med en førstelinje som svarer på spørsmål og følger opp initiativ.
Pilotene koster BI fra 25 000 kroner opp til 300 000 for ekstra interessante ideer. Ideene kommer fra faglærerne selv, utfra deres egen undervisningserfaring. Studentene er «forsøkskaniner». Noen piloter blir tatt videre og implementeres i undervisningen som faste tilbud.
DigUiB
Dag Rune Olsen lovet under fjorårets valgkamp at digital eksamen var noe av de første han ville gripe fatt i, om han ble valgt.
Det ble han. Viserektor Oddrun Samdal leder digitalsatsingen, som omfatter langt mer enn bare digital eksamen.
<<UiB skal i 2017 være ledende innen digital læring og formidling>>, står det å lese på nettsidene.
DigUiB er det sentrale initiativet som skal støtte og initiere digitalisering av undervisning og formidling. Nå går statsskuddet for en egen digital strategi.
Anne B. Swanberg er direktør for den digitale satsingen på BI. Her viser hun frem studiet forelesere kan bruke til å spille inn korte videobolker eller lede nettmøter. Foto: Tor H. Monsen
BI en megabit foran
– I dag står man fast i et paradigme om at faglærer bestemmer alt i undervisningen, sier Swanberg.
– Vi må huske at vi lever av studentene og må sette studenten i sentrum av egen læring
Etter noen gode år på resultatsiden, bestemte BI seg for å satse på flere digitaliseringsprosjekter. Fjoråret var digitalisering av eksamen ett av to satsingsområder. BI skal ha brukt over 70 millioner kroner på satsingen. Til sammenligning brukte UiB 4,8 millioner kroner på DigUiB i år. I budsjettet for 2015 er denne summen riktignok doblet.
En klar strategi, en budsjettplan og en solid forankring i toppledelsen er kritisk for å lykkes, mener Swanberg.
I høst kunne handelshøyskolen arrangere den første heldigitale skoleeksamen. Det vil ennå gå tid før vurdering er heldigitalisert.
Learninglab ble igangsatt i 2011 som et kompetansesenter for IKT og læring. Selv med 59 piloter med fokus på å bruke digital teknologi i undervisningen, vil ting ta tid, understreker Swanberg.
Morgendagens studenter er født etter at internett ble allemannseie. De har med seg sine digitale vaner og forventninger fra skolen og hjemmet.
På BI snakker de om at man <<flipper>> undervisningen: Digitale kanaler med instruksjonsvideoer først, deretter blir kunnskapen eltet og bearbeidet i fysiske grupper, ledet av faglærer.
Gode råd
Spørsmålet er om universitetene er klare for det.
En fersk undersøkelse viser at norske ungdommer er godt over gjennomsnittet digitalt oppdatert: ICILS 2013 (International Computer and Information Literacy Study) dokumenterer hvordan det står til med de digitale ferdighetene blant ungdomskoleelever i ulike land.
Norske ungdommer er over gjennomsnittet oppdaterte.
– Kulturforskjellene mellom BI og universitetene er ikke så stor, mener Swanberg.
– Det finnes ildsjeler, det finnes faglærere som er bekymret for hvordan lærerjobben vil utvikle seg fremover, mens andre igjen er veldig glad i å stå foran studentene, sier hun.
– Ta det skritt for skritt. Slike omlegginger går ikke raskt, her heller. Jeg har inntrykk av at fakultetene på universitetene er veldig selvstyrte. Da kreves det en tøff ledelse som forstår utfordringene. Det er viktig å dyrke ildsjelene, ta vare på og beskrive gode case og fokusere på alle studentene som liker de nye tilbudene.
Det er lite bedriftsøkonomi i satsingen:
– Så vidt jeg vet, sparer vi ikke noe som helst på selve digitaliseringen.
Men å være et hestehode foran, er et konkurransefortrinn.
– Oppleves vi som langt fremme i utviklingen, vil også studentene foretrekke oss, tror vi.