«På grunn av utgivernes prispolitikk, vil tjenester som bare en av deltakerne abonnerer på i dag, øke kraftig i pris fordi antallet brukere (studenter og ansatte) vil øke», skriver biblioteket ved Høgskolen i Bergen (HiB) til høyskolestyret.
Bedre tilbud når tre blir én
Ja, avtaler må reforhandles, men nei, vi er ikke sikre på hvordan vi kommer ut økonomisk, sier de snart fusjonerte høyskolebibliotekene.
– Så langt er det for tidlig å anslå hvor store budsjettmessige konsekvenser fusjonen vil få for bibliotekets mediebudsjett i den nye høgskolen. Det viser seg at noen avtaler kan bli billigere, mens andre vil bli dyrere. Det er mange usikre tall som ikke er på plass enda, og som det på nåværende tidspunkt er for tidlig å si noe om. Det vi kan slå fast er at utvalget av databaser og fulltekstressurser vil bli mye bedre for hele HVL, sier bibliotekdirektør Trude Færevaag ved HiB.
Ingen kutt i tilbudet etter fusjonen
Når de tre blir til Høgskulen på Vestlandet ved nyttår, vil antall brukere av bibliotekstjenestene øke. Da vil forlagene ha mer betalt. De tre fusjonspartnerne har i dag hver sine avtaler med forlagshusene. En ny institusjon fra nyttår må fremforhandle nye avtaler.
Institusjonene abonnerer på store pakker av tidsskrifter med mange titler. Noen svært populære, andre knapt nok brukt.
Siden tidsskriftene selges i såkalte «bundles», eller pakker, er det vanskelig å kutte ut mindre leste titler. Dessuten skal ikke fusjonen medføre at noen av fagmiljøene på noen av institusjonene får et dårligere bibliotekstilbud.
«Smale» titler som små fagmiljøer trenger, skal fortsatt tilbys.
– Det er viktig å satse på bibliotekene, sier biblioteksleder ved HiSF, Astrid Sandnes.
– Det er grunnlaget for gode utdanningstilbud og kvalitet i forskning.
Store forskjeller mellom høgskoler og universitet
Akademiske biblioteker er ikke billige i drift.
HiB-bibliotek sitt totale mediebudsjett er på nesten seks millioner kroner, inklusiv både trykte og elektroniske ressurser. Tilsvarende tall for Høgskulen i Sogn og Fjordane er 2,57 millioner kroner årlig, og 3,4 millioner ved Høgskolen Stord/Haugesund.
Det er småsummer sammenlignet med mediebudsjettet til de store universitetene: Mediebudsjettet ved UiB er på over 50 millioner kroner.
Database for statistikk om høyere utdanning (DBH) ved Norsk senter for forskningsdata (NSD) har tall på hvor mye bibliotekene bruker på hver «primærbruker» av biblioteket. Det vil si, studenter og ansatte ved egen institusjon.
Det er store forskjeller mellom høyskolenes bibliotekstjenester, og universitetenes på grunn av forskningsprofilen, men også mellom de statlige høyskolene. Mens HiB og HiSF bruker omtrent like mye, 660-670 kroner per primærbruker, finansierer HSH mer enn dobbelt så mye - nesten 1500 kroner. Andre høyskoler som bruker mer enn gjennomsnittet er Gjøvik, Narvik og Østfold.
Universitetet i Oslo bruker til sammenligning nesten 4000 kroner per primærbruker, UiB 3600 kroner året. Aller mest bruker Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet, og aller minst Universitetet i Agder.
Voldsom prisstigning
Regjeringen ønsker en overgang fra dyre og lite tilgjengelige abonnementsordninger, til åpen tilgang (Open Access). I dag publiseres omkring 15 prosent av norsk, offentlig finansiert forskning på åpen tilgang. Det er alt for lite, mener regjeringen. Andre europeiske land har ambisiøse mål om at all offentlig betalt forskning skal være åpent tilgjengelig i løpet av noen år.
Likevel er det vanskelig å gjøre noe med en massiv markedsmakt som store forlagshus har innenfor akademisk litteratur – forlag som Springer og Elsevier. Det snakkes om et økonomisk oligarki
Dette har manifestert seg i en prisstigning på tidsskiftene på nesten 25 prosent i perioden 2010-14. Overgangen fra papirbaserte tidsskrift til elektroniske har ikke medført kostnadsbesparelser, snarere tvert om.
Høring om åpen tilgang
Dyr akademisk litteratur er selvsagt først og fremst en utforsking for fattige land, men også i Norge har institusjoner kuttet i utvalget på grunn av sprengte mediebudsjetter, ifølge regjeringens høringsnotat, som i disse dager er på høringsrunde.
Universitetsbiblioteket på UiB arrangerer 25. oktober seminar om Åpen tilgang om blant annet nasjonale retningslinjer for publisering gjennom Open Access.
