Sjøtre, korall. Stillbilder fra videokartlegging av Sognesjøen og Sognefjorden. Foto: Havforskningsinstituttet
Forskerne vekslet på loggingen og kameraføringen. Tilbake på land, skal de gjennomgå opptakene, og forsøke å identifisere skapningene som slapp unna gjenkjenning. F.v.: Seniorforskerne Pål Buhl-Mortensen og Lene Buhl-Mortensen ved Havforskinngsinstituttet. Henrik Glenner er prosjektleder og professor ved Institutt for biologi ved Universitetet i Bergen, og professor Ulf Båmstedt ved Universitetet i Umeå.
Slangestjerner. Stillbilder fra videokartlegging av Sognesjøen og Sognefjorden. Foto: Havforskningsinstituttet
Dette er det første av fire tokt som skal gjennomføres dette året og neste. Prosjektet er støttet av Artsdatabanken, Havforskningsinstituttet og Universitetet i Bergen.
Sognefjorden, og en rekke andre, norske fjorder, er lite vitenskapelig undersøkt. Heldigvis har interessen for kunnskap om biomangfoldet økt de senere år, i følge forskerne. Norge er signatør på internasjonale avtaler om bevaring, og er forpliktet til å kartlegge ressursene.
Habitat. Stillbilder fra videokartlegging av Sognesjøen og Sognefjorden. Foto: Havforskningsinstituttet
Videoriggen Chimaera er oppkalt etter havmusen, som beveger seg elegant gjennom dypet. Riggen har ingen propeller, som fjernstyrte miniubåter (ROV). Den trekkes etter skipet, eller kan parkeres på sjøbunnen. Posisjon, dyp, strøm og temperatur loggføres automatisk av Havforskningsinstituttets egenutviklede programvare.
Sjøpølse. Stillbilder fra videokartlegging av Sognesjøen og Sognefjorden. Foto: Havforskningsinstituttet

På tokt i Sognefjorden

Publisert
nyheter bildeserie
På Høyden tester nå ut Commento som ny kommentarfeltløsning. Logg inn med en Google-konto eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under.

Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang.

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se På Høydens debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS