Hun fikk en forskningsoppdatering av forskere fra Bjerkenes-senteret. FNs klimapanels femte rapport i 2013 slo ettertrykkelig fast at det var mennesket er skyldig utover enhver rimelig tvil (<<extremely likely>>) i temperaturøkningen på kloden. Nå ser forskere innenfor flere disipliner på konsekvensene av de menneskeskapte klimaendringene.
Samordner forskning
Bjerknessenteret er blitt et av landets flaggskip hva gjelder spissing av kunnskap. Som et av våre få verdensledende miljøer, er et besøk på Bjerknessenteret et must for Klima- og miljøministeren.
– Jeg sørger for å bli oppdatert på de siste klimarapportene, men jeg sitter ikke ned med forskere for å diskutere de faglige problemstillingene.
Departementene har sine forskningspotter som blir disponert med varierende grad av samordning i regjeringen. Forrige regjering hadde sitt eget forskningsutvalg, som ble lite brukt. Dagens regjering har varslet at den skal forbedre samhandlingen, gjennom at Kunnskapsdepartementet blir gitt en sterkere rolle. Det gjelder også for hvordan Miljøverndepartementets forskningsmidler innrettes, ifølge Sundtoft.
Ekstremværhendelser
Antallet ekstremværhendelser på kloden har firedoblet seg de siste 40 årene. Det viser en fersk rapport fra Verdens meteorologiske organisasjon. Antallet flommer har økt aller mest, dernest stormer i verden. Etterhvert som velstanden øker, blir det mer å tape som følge av voldsomt vær: De beregnede økonomiske tapene som følge av ekstremvær, er femdoblet i samme periode – tilsvarende 5000 milliarder kroner.
Hete tar liv i Europa
Enda mer overraskende for forskerne er de anslåtte dødstallene som følge av to konkrete hetebølger i vår egen bakgård det siste tiåret:
Hetebølgen i Sentral-Europa i 2003 så mer enn 70 000 flere dødstall enn normalt. Tallene er beregnet ut fra normal mortalitetsrate i de forskjellige landene som opplevde hetebølgen, ifølge professor Asgeir Sorteberg. I 2010 ble Russland rammet av ekstreme temperaturer, og nær 56 000 flere enn normalt døde i perioden.
Dette henger sammen med klima og med samfunnsliv: Flere kjernekraftverk måtte stenge ned produksjonen av strøm under hetebølgen, som følge av at høy vanntemperatur i elvene, som forsynte brenselsstavene med kjølevann. Det i sin tur medførte forventing om økte strømpriser. Gamle mennesker, som er mest sårbare for hetebølger, ble funnet døde i leilighetene sine, med klimaanlegget avslått.
Sett i forhold til de overraskende høye dødstallene, gikk disse klimahendelsene i stor grad under radaren, både i media og for myndighetenes beredskapsplaner.
Miljøvennlig energi ikke nok
Den største enkeltstående klimadriveren i feil retning i dag er velstandsøkningen, mener forskerne. En bedre energieffektivitet klarer uansett ikke å følge med ønsket om mer velstand.
– Mest overraskende i tillegg til dødstallene, er kanskje den store økningen i antall hendelser, sier Professor Asgeir Sorteberg. Nær 9000 ekstremværhendelser har forskerne identifisert. Tendensen er ikke uavvendelig, derimot. Bedre varslingssystem i utviklingsland, som gjerne har de største tapstallene, viser allerede at mange liv kan reddes.
