Fakultetsdirektøren på mat.-nat. snakker med På Høyden om beslutningen om å overlate roret til noen andre.
Enhetlig ledelse var lite forberedt
– Jeg har hatt et meget godt forhold til dekanen, og vi skal fortsatt ha tett kontakt.
Men Tømmerås har også et hjertesukk. Ikke for seg selv, men for organisasjonen.
Forarbeidet og gjennomføringen av enhetlig ledelse på fakultetet, og fra universitetsledelsens side i sin tid, har ikke vært god nok. Det er hans egen avgang, og forrige MOF-direktørens sterke indikasjoner på.
– Personlig er jeg, og har vært, stor tilhenger av modellen med enhetlig ledelse. Slik bør store og komplekse organisasjoner innrettes i et moderne samfunn, sier han. – En ting er å beslutte at slik skal det være her ved UiB. En helt annen skål er det å implementere det. Riktig kompetanse med riktig ansvar på riktig sted i organisasjonen er krevende, særlig i en kunnskapsorganisasjon som et universitet. Kulturen sitter i veggene, mener han.
En organisasjon uenig med seg selv
Det er en organisasjon som har vanskeligheter med å bli enig med seg selv. Beslutningen om enhetlig ledelse på noen fakultet, men ikke nødvendigvis alle, har i seg selv et kompromiss mellom sterke krefter under samme tak. Dermed ble det opp til fakultetene på hver sin kant å finne farbare veier for nye roller og ny struktur i ledelsen. Usikkerhet omkring roller og arbeidsoppgaver er noe av bakgrunnen for at Tømmerås velger å fratre.
– I ettertid er det ikke vanskelig å se at forarbeidet til endringen ikke var god nok.
Å gå fra to <<sjefer>> til kun én, kan være utfordrende, men Tømmerås tror ikke at rollen som <<fakultetsdirektør>> under enhetlig ledelse er avgjørende. Han viser til NTNU, hvor noen fakulteter har en administrativ leder med tittelen fakultetsdirektør, mens andre har valgt å droppe den.
NTNU er det eneste universitetet som har innført enhetlig ledelse fra toppen av, med ansatt rektor, ansvarlig overfor et styre ledet av en ekstern styreleder.
– Det handler mer om at vi undervurderte omfanget og kompleksiteten i overgangen, tror han.
Over tid har dette medført slitasje i organisasjonen, også hos meg, sier Tømmerås.
Tilsettingsreglementet
Gjennomsiktighet er en av Tømmerås’ kjepphester. Det er et viktig verktøy for korrigering av hva som skjer i korridorpolitikken, mener han.
Et annet gnagsår har vært knyttet til den lange prosessen omkring innføring av et nytt tilsettingsreglement ved UiB, innrømmer Tømmerås. Omkring 150 utlysninger går gjennom hans kontor hvert år. Engasjementet fra søkere og andre er høyt, når det er langt mellom hver nye, faste stilling som forsker ved fakultetet.
Forslaget fra Gilhus-gruppen delte organisasjonen.
– Kampvoteringer om tilsettinger er ikke heldig for noen organisasjon, sier han.
Enkelte tilsettingsvalg har gått ut over arbeidsmiljøet, mener Tømmerås.
– Jobb er svært viktig for den enkelte, og vi bør huske at medarbeiderne som tilsettes er UiBs viktigste ressurs.
Opp i lønn
Tømmerås går opp i lønn i sin nye stilling. Han vil ikke ut med detaljene rundt ny arbeidskontrakt.
– Jeg er godt fornøyd med betingelsene.
Dekan Helge Dahle svarer at lønnsbetingelsene som fakultetsdirektør ved mat.-nat. har ligget under nivået ved de andre fakultetene, og at lønnsøkningen reflekterer dette og hvor strategisk viktig Tømmerås’ arbeidsoppgaver som areal- og logistikkdirektør blir for fakultetet.
Også dekanen understreker at arbeidsforholdet har vært godt.
– Jeg tar til etterretning at rollen har vært krevende, særlig sett på bakgrunn av at han ble ansatt på andre betingelser, før enhetlig ledelse. Han går etter eget ønske inn i en ny rolle som blir svært viktig for fakultetet.
Det vil bli utlyst stilling som fakultetsdirektør, med en utforming som ligger tett opp til tilsvarende rolle ved MOF. Tittel blir fortsatt fakultetsdirektør.
Skal lede Matnats byggeprosjekter
Tømmerås er trønder og kommer fra Snåsa kommune i Nord-Trøndelag. På et tidspunkt vurderte han å flytte tilbake til Trondheim, men landet på en fortsatt karriere i Bergen. Han har takket ja til å bli seniorrådgiver med arbeidsoppgaver knyttet til de mange og ambisiøse byggeprosjektene ved fakultetet. Han har jobbet på gamle Universitetet i Trondheim og ved forskningsinstituttet NINA. Han kom til Bergen i 2004 og har vært fakultetsdirektør siden 2008.
Entek-bygget, som skal samle byens gode krefter innenfor teknologi, blir i seg selv et milliardprosjekt. Likeledes skal mastodonten Realfagsbygget renoveres. Pris? Kan nærme seg en milliard kroner. Et nytt læringssenter skal realiseres.
Realfag og teknologi er i vinden. Dette blir ingen retrettstilling, konstaterer Tømmerås.
– Dette er utrolig interessante arbeidsoppgaver. Jeg kommer også til å fortsette som sekretær for det nasjonale fakultetsmøtet for realfag. Mat.-nat. har hatt en økning i antall førsteprioritetssøkere som få andre kan matche. Nå gjelder det å levere læringsmiljø som de studentene som velger oss fortjener, mener Tømmerås. Vi har lyktes godt i den harde konkurransen om nasjonal infrastruktur, og for dette utstyret trenger vi også moderne byggfasiliteter.
