Denne uken strenger Stortinget for sommeren. Rett før dørene lukker seg, har det regnet inn med saker og utspill fra politisk ledelse i Kunnskapsdepartementet.
Tenkepause
Endringer i universitets- og høyskoleloven. En strategi for hvordan Norge skal få mer igjen for pengene vi spytter inn i EU-forskningen. Beslutningen om hvilken arbeidsform regjeringen velger for forskningssaker, og innstramming av støtten til bade- og skistudier i Bali og Verbier. Pluss femårig lærerutdanning.
Blant annet.
– Vi har brukt tiden fra vi overtok i oktober godt, forklarer statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Bjørn Haugstad. – Årsaken er rett og slett at vi er blitt ferdig med mange saker samtidig.
Statssekretæren representerte departementet i Håkonshallen under Holbergseremonien i slutten av mai, mens Torbjørn Røe Isaksen måtte svare for seg i Stortingets spørretime. Haugstad fikk hilse på prisvinnerne Michael Cook og norske Terje Lohndal – to forskningseksellenser som regjeringen gjerne vil se flere av på norske universiteter.
Stjernø-kart
Veien fram mot det uttalte mål om flere verdensledende miljøer, starter med makrobildet for regjeringen.
I januar i år startet kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen arbeidet med å tegne et nytt kart over universitets- og høyskole-Norge. I stor grad tegner han oppå kartet til Stjernø-utvalget fra 2008.
– Vi ser at dampen er i ferd med å gå ut av prosessen. Vi er ikke der vi skal være. Fortsatt er det alt for mange små og fragmenterte fagmiljøer til å holde høy nok kvalitet i studiene, sier Haugstad.
Utvalget, ledet av professor Steinar Stjernø, mente at samfunnet samlet sett var best tjent med et fåtall (8) store institusjoner, med mindre, regionale høyskoler fusjonert inn under et moderuniversitet. Færre institusjoner, om ikke færre campuser.
– Det var en stor oppslutning om diagnosen Stjernø-utvalget stilte, men liten oppslutning om medisinen, mener Haugstad.
Kan institusjoner med lav andel førstekompetanse i det hele tatt innfri kravet om en forskningsbasert utdanning, spør KD. Hvor sunt er det for en doktorgradskandidat med alenegang på en liten høyskole? Hvordan møter Norge store samfunnsutfordringer, som aldring og omsorg, «når forskningen i aktuelle profesjonsfag nærmest er enmannsforetak?».
Det var noen av spørsmålene universitets- og høyskolelederne ble stilt av Haugstad på et møte i Tønsberg i mai. Statssekretæren har doktorgrad på temaet <<strategirealisering for kunnskapsintensive organisasjoner>>, intet mindre.
Regjeringen vil ha svar innen høsten
Institusjonene må innen høsten ha klare tanker om hvor sterkt de står i UH-landskapet, etter å ha saumfaret studieporteføljen, fagmiljøenes robusthet og studentgrunnlaget i årene fremover. Noen av de mindre høyskolene vil måtte vurdere å finne seg en storebror å slå seg sammen med.
Noen av dem har allerede fått det vanskeligere: Studentmassen ved Høgskolen i Nesna består av 20 prosent <<Bali>>-studenter, en type internasjonalisering regjeringen ikke ser noe poeng i. Høyskolene blir bedt om å vurdere langsiktige, demografiske endringer og hvilke konsekvenser det har for blant annet studentgrunnlaget. For å skape mer robuste fagmiljøer, spør departementet om flere, små mastergradsutdanninger kan samles på færre høyskoler.
Regjeringen ser at de internasjonale tendensene peker mot større konsentrasjoner – både økonomisk og strukturelt – av forsknings- og utdanningsressursene. Dansk akademia ble reorganisert inn i syv store universiteter i 2007. Danskene evaluerer stadig hvor bra det gikk.
Selvransakelsen fra institusjonene skal inngå i den planlagte stortingsmeldingen om struktur - planlagt ferdigstilt våren 2015. Ingen institusjoner er i seg selv verneverdige, selv om studiesteder kan være det, som Haugstad uttrykte det i mai.
Alle må se på fagsammenslåinger
Alle studier skal være forankret i robuste fagmiljøer, er regjeringens mantra. Derav KDs mye omtalte sperregrense på 20, for om et fagtilbud har livets rett. Departementet forventer at universitetene uansett jobber seg gjennom SAK (Samarbeid, Arbeidsdeling, Konsentrasjon)
– Dette mener vi. Det er ikke noe liksomkrav, sier Haugstad. – Det er kanskje et litt primitivt virkemiddel. Men det har satt i gang gode prosesser.
Særlig de humanistiske fakultetene i Oslo, Bergen og Trondheim har snakket forpliktende sammen i det siste.
Jo færre studenter et studietilbud har, jo sterkere begrunnelse trenger man for likevel å beholde tilbudet. Særlig hvis det allerede finnes et annet universitet i Norge med samme fag. Haugstad er ikke bekymret for at universitetene samlet sett vil bli smalere, men at studenter må regne med å måtte flytte i større grad enn i dag.
Den klareste utfordringen har utdanninger med mange studenter som er spredt tynt utover landet på mange institusjoner.
– Små og fragmenterte fagmiljøer som forklaring på sviktende kvalitet, er et moment som stadig går igjen i internasjonale fagevalueringer som Norges forskningsråd har gjennomført, mener Haugstad.
Slå sammen fag innen Norden
Haugstad ankom Håkonshallen fra Island og møter med sine sektorkolleger i Nordisk ministerråd. I Reykjavik foreslo danskene en nordisk SAK-runde, en utfordring som Haugstad presenterte for universitetsrektorene i mai. Å skille seg av med fag er vanskelig nok nasjonalt.
– Spørsmålet var retorisk, for svaret er åpenbart ´ja´, sier Haugstad om dette er realistisk. –Vi vil sette et større trykk på arbeidet. Det er svært krevende å få det til. Det er ikke sikkert at dekanene og universitetene vil klare det selv. Vi vil støtte opp under prosessene, er signalet fra politisk ledelse.
Peer review av utdanninger
KD jobber med flere, uprøvde ideer. Bakgrunnen for fagfellevurderinger av utdanninger er undersøkelser om studentenes arbeidsvaner.
– Vi mener å se at norske studenter jevnt over kan for lite etter tre og fem års studietid. De jobber i gjennomsnitt 27 timer i uken. To tredjedeler får karakteren C eller bedre.
Med jevne mellomrom gjennomfører Norges forskningsråd storevalueringer av forskningsområder. Nå vurderer politisk ledelse sakkyndige paneler av eksperter på høyere utdanning. En slags Pisa for studieprogrammer.
– I mine øyne skal C være en god karakter. Hvis man kan regne med å oppnå en C med å jobbe 27 timer i uken, er det klart for meg at ambisjonene er for lave, mener statssekretæren.
Haugstad har doktorgrad fra Oxford University, en institusjon i et land hvor rangeringer av studiekvalitet har lange tradisjoner. Noen institusjoner ønsker å konkurrere på kvalitet og prestisje. Han mener internasjonal fagfellevurdering kan være et virkemiddel for å få fram studietilbud med internasjonalt renommé.
En tredje idé er å innføre en form for nasjonale stikkprøver blant karaktersettingen på institusjonene. En nasjonal re-sensur – gjerne i regi av NOKUT - er middelet, og en forutsigbar og homogen karakterpraksis innad og mellom institusjonene, er målet.
Tydeligere styreansvar
Alle kravene og alle bestillingene fra KD skal på en eller annen måte følges opp av institusjonene. Det øverste ansvaret ligger på styrene. Regjeringen tydeliggjorde styreansvaret gjennom en lovendring i Stortinget tidligere i måneden gjennom en regulering av avsettelse av styremedlemmer.
Det signaliseres tydeligere forventning til akademisk standard og studiekvalitet, som følges opp av institusjonene.
Hele regjeringen er forskningsutvalg
Eier, på sin side, lover at forskning og høyere utdanning blir bedre integrert i regjeringens arbeidshverdag. Den rødgrønne regjeringen valgte å organisere forskningspolitiske saker gjennom et underutvalg for forskning. Kunnskapsdepartementet i blå drakt ønsker å være sitt eget forskningsutvalg, som Haugstad uttrykker det.
– Vi har en regjeringssjef som ønsker at viktige diskusjoner skal tas av regjeringen som kollegium. Haugstad mener at Erna Solberg setter forskings- og utdanningspolitikk høyt på listen over virkemidler regjeringen ser som sentrale for å nå sine mål.
Institusjonene står foran en travel høst.
